Slaget om Filippinene (1941–42)
| Slaget om Filippinene | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Stillehavskrigen, andre verdenskrig | |||||||
 Strategisk kart over det japanske angrepet | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Samveldet Filippinene  Amerikas forente stater |  Japan | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Douglas MacArthur Jonathan Mayhew Wainwright IV# Manuel Quezon Paulino Santos Basilio Valdes Vincente Lim Alfredo Santos Mateo Capinpin | Honma Masaharu Moritaka Susumu Kitajima Kineo Nagano Kameichirō Tanaguchi Kureo Mikami Kizon | ||||||
| Styrker | |||||||
| Rundt 151 000 (120 000 filippinere og 31 000 amerikanere) | ~129 435 satt av til hele felttoget | ||||||
| Tap | |||||||
| Minst 17-23 000 døde og 21 000 sårede. Ca. 100 000 krigsfanger. | Minst 8 000 døde, 13 000 sårede og 10 000 syke | ||||||
| Stillehavskampanjen 1941-43 |
|---|
| Pearl Harbor - Malaya - Singapore - Wake Island - Hongkong - Filippinene - Singapore – Darwin – Timor – Javahavet – Java – Indiske hav – Bataan – Doolittle-raidet – Korallhavet – Sydney – Midway – Kapp St. George |
Slaget om Filippinene eller Filippinene-felttoget var den japanske invasjonen av landet 8. desember 1941, kun timer etter Pearl Harbor, og det filippinsk-amerikanske forsvaret av øyriket i begynnelsen av Japans erobring av Stillehavet under andre verdenskrig. Selv om felttoget endte i en klar japansk seier, holdt forsvarerne ut så lenge at de forsinket andre japanske angrep i Stillehavet og dermed indirekte hjalp de allierte motangrepene i det sørvestlige Stillehavet, som begynte i slutten av 1942.
Forsvarernes styrker var tallmessig overlegne i forhold til fienden i forholdet 3:2, men var dårlig trent og utstyrt, mens japanerne brukte sine beste frontlinjesoldater i begynnelsen av felttoget. Japans 14. hær konsentrerte også styrkene sine i felttogets første måneder, slik at den raskt kunne okkupere mesteparten av Luzon.
Fordi de trodde de allerede hadde vunnet felttoget, bestemte den japanske høykommando seg for å framskynde sine planlagte operasjoner på Borneo og i Indonesia med en måned, og trakk derfor bort deres beste divisjoner og størsteparten av flystyrker tidlig i januar 1942. Sammen med forsvarernes beslutning om å trekke seg tilbake og opprette en forsvarslinje på Bataanhalvøya gjorde dette at de filippinsk-amerikanske forsvarerne klarte å holde ut i fire måneder.
Til slutt overga styrkene på Bataan seg. Nærmere 100 000 menn hadde blitt tatt som krigsfanger under felttoget og ble nå utsatt for hard behandling av japanerne. Filippinene ble okkupert av japanerne, som satte opp en marionetteregjering, Den andre filippinske republikk. Japanerne møtte riktignok stor motstand fra filippinerne. 260 000 menn sies å ha vært organisert i geriljagrupper som meget effektivt kjempet mot okkupasjonen, for eksempel kommunistpartiets hukbalahap.
I 1944, under ett nytt slag om Filippinene, invaderte og befridde allierte og filippinske styrker landet. Opptil én million filippinere ble drept under denne okkupasjonen, mange i krigens siste måneder, og landet, inkludert hovedstaden Manila, ble i stor grad ødelagt
-
Allierte krigsfanger under Bataan-dødsmarsjen -
Japanske soldater feirer seieren på Bataan
