Slotsholmen
Fra Det Kongelige Bibliotek
Fra Det Kongelige Bibliotek
Slotsholmen er en øy i havnebassenget i det sentrale København. Slotsholmen består for en stor del av kunstig oppfylling og den ligger på eller utenfor den tidligere kystlinjen.
Slotsholmen har siden middelalderen vært hjemsted for Danmarks sentraladministrasjon og er det stadig med Christiansborg, som inneholder Folketinget, en rekke sentrale ministerier som Statsministeriet og Finansministeriet; Kancellibygningen («Den Røde Bygning») samt Højesteret.
I tillegg huser Slotsholmen bl.a. Børsen, Christian IVs tøyhus med Tøjhusmuseet, Det Kongelige Bibliotek med Den Sorte Diamant, Rigsarkivet, Christiansborg slottskirke, Thorvaldsens Museum, Teatermuseet, Dansk Jødisk Museum, Christian IVs bryggerhus med Kongernes Lapidarium og Staldmestergården.
Slotsholmen avgrenses av Inderhavnen, Slotsholmskanalen og Frederiksholms Kanal. Den forbindes til Sjælland med Bryghusbro, Prinsens Bro, Marmorbroen, Stormbroen, Højbro, Holmensbro, Børsbroen og Chr. IV's Bro samt til Amager (Christianshavn) med Knippelsbro.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ifølge Saxo Grammaticus anla biskop Absalon en borg i 1167 på den største av områdets holmer, Strandholm, som var datidens navn på Slotsholmen. Festningen sto ferdig fire år senere på et fundament av kampesten og kledd med krittsten fra Stevns. Den inneholdt kirke, bryggeri, bakeri, badstue m.m utført i munkesten. Ruinene etter Absalons borg ligger under Christiansborg og det er adgang for publikum.[3] I ca. 1250 ble det føyet til to sidetårn på festningsmuren og slik er borgen avbildet på Københavns byvåpen fremdeles.[4]
Kort tid etter ble Københavns slott oppført på stedet.[3] Københavns slott kom i kongemaktens besittelse under Erik av Pommern i 1417. Fra midten av 1400-tallet og fremover ble slottet i stigende grad de danske kongenes hovedresidens og Slotsholmen sentrum for regjeringen.
København ble beleiret under grevefeiden i 1535–1536[5] og man fikk da erfaring for at Københavns slott var foreldet som militæranlegg. Christian III startet på å bygge om slottet fra festningsverk til fyrsteresidens. Ombyggingene fortsatte under de etterfølgende kongene og resulterte til slutt i at slottet fikk et noe rotet og tilfeldig utseende.[6]
Samtidig ble det klart at slottet var blitt for lite til å fungere som tidssvarende fyrsteresidens og administrasjonssentrum og det ble oppført en rekke bygninger i nærheten av slottet. Formodentlig allerede under Christian III ble det oppført en bygning på kaien foran slottet som skulle inneholde kongens kancelli. Under Christian III og hans sønn Frederik II ble det oppført et tøyhus ved stranden syd for slottet og under Frederik II sannsynligvis også et provianthus.
Under Christian IV ble Slotsholmen betydelig utvidet særlig i syd. Her ble det anlagt en ny krigshavn, omgitt på hver side av et tøyhus og et provianthus. På hver side av krigshavnen oppførte man Børsen og Christian IVs bryggerhus.
Med innføringen av eneveldet i 1660 ble Slotsholmens posisjon som kongemaktens og statsadministrasjonens sentrum ytterligere fastslått.
Under Frederik III førte plassmangelen på slottet til at det ble oppført en ny bygning mellom Provianthuset og Tøjhuset. Denne nye bygningen kom til å inneholde Kongens kunstkammer, grunnlagt på Københavns slott ca. 1650[7] og Det Kongelige Bibliotek, grunnlagt på Københavns slott i 1648.
I 1703–05 oppførte man barokkbygningen Staldmestergården ut mot Frederiksholms Kanal. Bygningen skulle fungere som bolig for stallmesteren og personalet ved de kongelige stallene bak Københavns slott.[8] [9] Under Frederik IV ble det oppført en ny administrasjonsbygning ved siden av Provianthuset i årene 1721–29. Den nye bygningen skulle inneholde kanselliet og erstatte den gamle kansellibygningen ved kanalen. Den nye kansellibygningen var forbundet med slottet ved en lønngang, slik at kongen kunne være i nær kontakt med sin regjering. Kancellibygningen, også kalt Den Røde Bygning eller Kollegiebygningen har fungert som sentraladministrasjonens midtpunkt i nesten 300 år og benyttes av Finansministeriet.
På tross av mange tilløp til å erstatte det lille og foreldede slottet med en mer tidsmessig fyrsteresidens som kunne være en eneveldig konge verdig, sto Københavns slott et godt stykke opp i 1700-tallet. Slottet ble ytterligere bygget om flere ganger særlig under Frederik IV som i 1721-29 fikk foretatt en totalombygging slik at det uregelmessige slottet fikk et mer regelmessig utseende.
Ikke desto mindre lot hans sønn Christian VI Københavns slott og hele den nordlige halvdelen av Slotsholmen rydde i 1731, for å gi plass til et nytt slott. Slottet sto ferdig i 1745 og var oppført i barokk. Det ble oppkalt etter kongen selv og kalt Christiansborg slott. Nord for slottet ble det oppført en separat slottskirke forbundet med selve slottet ved en lønngang og bak slottet ble det plass til en ridebane omgitt av kolossale stallanlegg og et ridehus. Hovedadgangen til det nye slottet var over ridebanen ved hjelp av en ny bro, Marmorbroen.
I 1766 ble det innredet et teater i et rom i den østlige ridebanefløyen. Hofteatret var innredet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin og ble innviet i 1767. Hofteatret ble bygget om i 1842 og benyttes som teatermuseum.
Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt tegnet av arkitekt C.F. Hansen i årene 1803–1828, det andre Christiansborg i nyklassisisme. Frederik VI og resten av kongefamilien hadde vært midlertidig innlosjert på Amalienborg og valgte å ikke flytte tilbake til Christiansborg. Kongehuset har allikevel bevart sin gamle tilknytning til Slotsholmen og benytter fortsatt Christiansborg slott ved offisielle arrangementer. Også slottskirken og de kongelige stallene brukes av kongehuset.
Fra 1839 til 1848 ble Christiansborgs vogngård som huset de kongelige kareter og vogner fullstendig bygget om av arkitekt Michael Gottlieb Bindesbøll til museum for Bertel Thorvaldsen.
Ved avskaffelsen av eneveldet i 1848 ble Christiansborg først sete for den grunnlovgivende riksforsamlingen og etter 1849-grunnloven var vedtatt sete for Danmarks første demokratiske parlament, Rigsdagen.
I 1863–64 ble Christian IVs gamle krigshavn som lenge hadde ligget ubenyttet fylt igjen. I årene etter ble det oppført flere verkstedbygninger på området.
Det andre Christiansborg brant i 1884. Denne gangen klarte slottskirken seg og er eneste rest fra det andre Christiansborg. I 1898–1906 ble det oppført en ny bygning til Det Kongelige Bibliotek etter tegninger av Hans J. Holm og biblioteket flyttet fra sine lokaler i Frederik IIIs gamle kunstkammerbygning til den nye bygningen. I 1920 ble Det Kongelige Biblioteks Have anlagt foran biblioteket og over det området hvor Christian IVs krigshavn tidligere hadde ligget. Et lite basseng midt i haven skal minne om havnen. Det er også murt inn et par gamle fortøyningsringer i muren ved enden av haven.
Til erstatning for det nedbrente slottet ble det oppført et nytt slott etter tegninger av Thorvald Jørgensen fra 1907 til 1928, det tredje Christiansborg, i historisme. Akkurat som det forrige slottet kom det til å inneholde lokaler til bruk for Rigsdagen (fra 1953: Folketinget), kongehuset og Højesteret.
I 1992 ble både Proviantgården og Christiansborg slottskirke herjet av brann, men begge bygningene ble senere gjenoppført.
I 1999 ble Slotsholmens seneste bygning innviet, Det Kongelige Biblioteks tilbygg mot havnefronten, Den Sorte Diamant. Bygningen er oppført i sort granitt fra Zimbabwe etter tegninger av schmidt hammer lassen architects.
I 2004 åpnet Dansk Jødisk Museum i Christian IVs galeihus som tidligere var en del av krigshavnen.
  |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ G.F. Lassen: Bidrag til Börsens Historie i de förste halvhundrede Aar hos Eremit.dk
- ^ Eigtved hos Weilbach
- ^ a b Ruinerne af Biskop Absalons borg og Københavns Slot fra Slots-og Ejendomsstyrelsen
- ^ Peder Bundgaard: København - du har alt, forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
- ^ Kjøbenhavn i Grevefejdens Tid Arkivert 22. august 2021 hos Wayback Machine. fra Oluf Nielsen: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse II hos Eremit.dk
- ^ «L- Both: Christiansborg Slot fra de ældste Tider til vore Dage». Arkivert fra originalen 14. februar 2007. Besøkt 28. november 2011.
- ^ Om Frederik III's Kunstkammer
- ^ Staldmestergården Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. hos Undervisningsministeriet
- ^ Staldmestergården Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine. hos Slots-og Ejendomsstyrelsen
- ^ Verker av M.G. Bindesbøll
- ^ Verker av Hans J. Holm
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bo Bramsen & Palle Fogtdal (udg.), København før og nu – og aldrig – Bind 1 – Slotsholmen, Fogtdal, 1996. ISBN 87-7807-720-6.
- Allan Mylius Thomsen, Via Slotsholmen til Østerbro, Danmarks Statistik, 2001. ISBN 87-501-1150-7.
