Solværøyene
| Solværøyene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Solværøyene 66°21′47″N 12°35′35″Ø | |||
Solværøyene[1] (Solværøyan) i Lurøy kommune på Helgeland består av ca 300 øyer og drøyt 1500 holmer og skjær. Disse øyene er relativt flate, det høyeste punktet er Sørsolværhågen på Sør-Solvær med 62 moh; det nest høyeste punktet er Ulvøyhågen på Ulvøya med 33 moh.[2][3] Fra begynnelsen av 1600-tallet har det bodd folk på mer enn 50 øyer og holmer i Solværøyene.[4][5] Demonym: slenesværing, øyværing.
Grunnkretsen er fergestedet Sleneset, Straumøya, Moflag, Slotterøya, Sør-Solvær og Nord-Solvær. Solværøyene er en av de største kretsene i Lurøy kommune og har ca. 330 innbyggere. Øygruppen ligger langt til havs, 1,5 times ferjetur fra fastlandet. Det er også hurtigbåtforbindelse fra Sandnessjøen, Stokkvågen og Bodø.[6] De bebodde øyene er sammenbundet av et veinett på 9,5 km. Det er ca 130 fritidsboliger på øyene.
Moflag kirke ble bygget i 1921 og restaurert i 1968. Kirken har 150 sitteplasser. Arkitekt: Harald J. Hansen[7]
Solværøyene består av 1841 øyer, holmer og skjær. Det samlede arealet er beregnet til 30,13 km² og er fordelt på 297 øyer, 526 holmer og 1018 skjær. De 45 største øyene (100 mål – 3 km²) dekker til sammen to tredjedeler av øygruppens landareal, mens øyer på 10-100 mål utgjør en fjerdedel av det totale landarealet. De 1018 skjærene utgjør i alt mindre enn én prosent av det totale landareal. Øygruppen er stort sett treløs (95,5 %), men noe lavvokst bjørkeskog finnes også (ca. 4,2 %). Enkelte plantefelt av bartrær finnes lokalt (< 0,5 %). Ferskvann utgjør totalt 1,00 km2 (3,3 %) av landarealet på øygruppen.[8]
Som følge av Golfstrømmen og mye sol har øygruppen et mildt kystklima med tidlig vår og snøfattige vintre (mikroklima). Øyene har en rik flora med flere kalkkrevende arter, blant annet flere orkidéer[9] og marinøkkel. Bestanden av ormtunge (rødlistet) er den største på hele Helgeland og kanskje i Norge.[10] Øygruppen har et rikt og variert dyre- og fugleliv: Havørn, ender, gås, oter og sel er noen av artene. Øyene er også hyppig brukt til mellomlanding for fugler på vår og høsttrekket. Arkipelet Solværøyene har Europas tetteste bestand av hubro, etter endt hekkesesong kan det oppholde seg 60–90[11] hubroer fordelt over øygruppas landareal .[12][8]
Øyene har fått sitt navn fordi det flate landskapet ofte er opplyst av sol selv om landskapet ellers ligger under skyer.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Yttre helgeland sett fra luften over sleneset». 25. mai 2018. Besøkt 21. november 2018.
- ^ Kartverkets norgeskart
- ^ «Lurøy». Store norske leksikon (på norsk). 5. mars 2018. Besøkt 1. juni 2019.
- ^ «Solværøyan : øyene og folket. D. 1 : Folket - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 9. juni 2018.
- ^ «Avfolkingen av utvær i Lurøy». www.luroy.folkebibl.no. Arkivert fra originalen 4. september 2019. Besøkt 4. september 2019.
- ^ «forside». Boreal (på norsk). Besøkt 23. april 2018.
- ^ «Google Maps:». www.google.com. Besøkt 3. desember 2018.
- ^ a b «Rapport til Fylkesmann i Nordland om næringsgrunnlag for hubro på Solværøyene». Wabakken, P., Dahl, E., Johansen, F., Bichsel, M. og Maartmann, E. Høyskolen i Hedmark. 2014. Besøkt 3. august 2020.
- ^ «Orkideer i Nord Norge» (PDF).
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. desember 2017. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ «Hekkerekord for hubroen i Nordland». NRK. 5. september 2015. Besøkt 1. juni 2019.
- ^ https://www.nrk.no/nordland/slik-skal-hubroen-reddes-1.6602816
- ^ «Sleneset». Rana Blad (på norsk). 25. mai 2009. Besøkt 8. august 2024.
