Hopp til innhold

Taipaner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Taipaner
Innlandstaipan (O. microlepidotus)
Nomenklatur
Oxyuranus
Kinghorn, 1923
Populærnavn
taipaner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
FamilieGiftsnoker
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Australia, Papua Ny-Guinea
Inndelt i

Taipaner (Oxyuranus) er en slekt som består av tre arter med store (opp til tre meter lange) giftsnoker. Artene er endemiske for Oseania (i hovedsak Australia). Navnet har de etter Thaypan-stammen, en gruppe av den australske urbefolkningen som lever på Cape York-halvøya i Queensland. Taipaner er hurtige og har svært potent gift. Taipanene lever i hovedsak av små pattedyr.

Det er tre kjente arter med taipaner, som alle regnes blant verdens giftigste slanger. En av artene er så nyoppdaget (2006-09-22) at den først ble beskrevet vitenskapelig i 2007.[1] Det er slått fast at den er søsterarten til to andre.

  • Vanlig taipan eller kysttaipan (O. scutellatus) ble tidligere inndelt i to underarter: «kysttaipan» (O. s. scutellatus) og «Papuataipan» (O. s. canni), men nyere fylogenetiske studier har vist at det allikevel ikke er større forskjell på dem og underartsbegrepet er forlatt.[2] Kysttaipanen kan være aggressiv om den føler seg truet. Den er stedegen for sørkysten av Papua Ny-Guinea og det nordlige Australia. Arten regnes blant de fem giftigste slangene i verden (LD50 = 0,099 mg/kg[3]).[4] Arten kjennetegnes av det nærmest hvite hodet. Den er også den største av artene fysisk.
  • Innlandstaipanen eller ørkentaipan (O. microlepidotus) er teknisk sett «verdens giftigste slange» (LD50 = 0,025 mg/kg[3][2]), men nødvendigvis ikke den farligste. Den lever midt i den australske ørkenen, der bare et fåtall mennesker ferdes, og har såvidt australske myndigheter vet ingen menneskelige dødsfall på samvittigheten.[4]
  • Vestlig ørkentaipan (O. temporalis) ble først oppdaget ved Walter James Range i Vest-Australia, nær grensen mot Nordterritoriet og Sør-Australia.[1] Den er mindre giftig enn innlandstaipanen (LD50 = 0,075 mg/kg[2]).[2] Senere har denne arten også blitt registret andre steder i Vest-Australia.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]