kjenne

Se også: kjennes

Norsk

Verb

kjenne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. føle eller merke noe med sansene

   Jeg kjenner det på gikta.

2. (transitivt) ha personlig kunnskap om

   Kjenner du ham?

   Kjenner jeg deg rett, sier du ikke nei til en øl.

   Jeg kjenner ei jente fra Argentina.

3. (jus, transitivt) utferdige en domsavsigelse

   Dommeren kjente den tiltalte skyldig på alle punkter.

   (foreldet) Thi kjennes for rett at… (gammel innledning av domsavsigelser i norsk rett)

kjenne seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. anse seg, føle seg

Faste uttrykk

• kjenne det på gikten/kjenne det på gikta
• (ikke) kjenne igjen
• kjenne lusa på gangen
• kjenne på
• kjenne seg igjen
• kjenne sine pappenheimere
• kjennes ved

Relaterte termer

• bekjenne
• erkjenne
• tilkjenne
• vedkjenne

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, med sammentrekning)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å kjenne	kjenner	kjente	har kjent	kjenn	kjennende	kjennes	(bokmål/riksmål)
å kjenne	kjenner	kjende	har kjent	kjenn, kjenne	kjennande	kjennast	(nynorsk)
		kjente					(nynorsk)

Oversettelser

føle

dansk: kende da(da), føle da(da), mærke da(da) engelsk: feel en(en)

svensk: känna sv(sv), märka sv(sv)

vite om, ha erfaring med

dansk: kende da(da) engelsk: know en(en) nederlandsk: kennen nl(nl)

spansk: conocer es(es) svensk: känna till sv(sv) tysk: kennen de(de)

avsi dom

dansk: kende da(da) engelsk: find en(en), judge en(en), determine en(en)

svensk: finna sv(sv)

Substantiv

kjenne

1. (utellelig) En røpelse av et faktum

   Vil du ikke gi deg til kjenne?

Referanser

• «kjenne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kjenne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).