Jørgine Boomer

Jørgine ble født på husmannsplassen «Utafor» under gården Nigard Galde i Bøverdalen. I 1903 utvandret hun til USA sammen med den tre år eldre søsteren Mari. De to ungjentene gikk de to milene til bygdesenteret Fossbergom, så satt de bakpå en hestekjerre til Otta, og tok tog til Kristiania. Derfra gikk ferden med båt til Bergen og videre til Hull på den engelske østkysten, og deretter tog til Liverpool. Der overnattet de i et emigrantlosjihus med 20 kvinner på samme rom. Dagen etter gikk de om bord i emigrantskipet Cedric, som med sin last av nesten 2800 emigranter fra hele Europa brukte ti dager på turen over Atlanterhavet. Fra New York reiste de med tog via Chicago og Minneapolis til Fergus Falls i Minnesota, hvor de ble møtt av onkelen Ole som eide en farm der.

Den første tiden i USA arbeidet Jørgine på farmen, i tillegg var hun barnepike på en nabofarm, samtidig som hun tok flere kveldskurs. På sine eldre dager fortalte hun at hun fra første øyeblikk arbeidet hardt; hun var fast bestemt på å finne lykken i Amerika, hun ville gjøre suksess, og ingen makt i verden skulle knekke henne.

I 1905 ble hun opptatt som sykepleierelev ved Minnesota Mental Institution i Minneapolis. Etter å ha fullført denne utdannelsen reiste hun til New York og begynte å studere medisin ved Columbia University. Her ble hun kjent med kirurgen Richard Sloane, som underviste ved universitetet. Sloane, som ved siden av legegjerningen hadde økonomiske interesser i bilkonsernet General Motors, introduserte Jørgine i sosietetsmiljøet i New York, og i 1915 giftet de seg. Samme året besøkte hun for første gang Norge etter utreisen i 1903.

Men lykken skulle ikke vare lenge. Jørgine, eller Georgia S. Sloane, som hun nå kalte seg, ble enke etter bare et halvt års ekteskap. Kanskje var det den nye livssituasjonen som gjorde at hun i 1917 søkte om og fikk innvilget amerikansk statsborgerskap. Hun vanket fortsatt i sosietetsmiljøet i New York, og var sikkert omsvermet, ikke minst på grunn av sitt utseende – høyreist, rødhåret, slank og vakker. Det var her hun møtte hotellmannen Lucius Boomer, som allerede som 29-åring var blitt direktør ved Plaza Hotel i New York, og nå var sjef for McAlpin Hotel.

I september 1920 giftet de seg. Deres arbeidsplass de første årene var det gamle Waldorf Astoria Hotel, som lå der Empire State Building står i dag. Lucius Boomer eide hotellet sammen med industrimannen Thomas Coleman DuPont. De samarbeidet også om en rekke andre store amerikanske hoteller, og de eide i tillegg Louis Sherry, en stor iskrem- og sjokoladefabrikk i New York.

I 1931 åpnet det nye Waldorf Astoria Hotel på Park Avenue, med åpningstale av USAs president Herbert Hoover, som ble kringkastet over hele kontinentet. Den gang var det verdens flotteste og største hotell, med 1700 gjesterom og med plass til et sted mellom 5000 og 6000 gjester. I Jørgine Boomers tid var det 1800 ansatte ved hotellet, blant dem 150 kokker.

Waldorf Astoria ble tilholdssted for en rekke selebriteter. President Hoover og komponisten Cole Porter bodde fast i to av hotellets mange suiter. Blant gjestene som opp gjennom årene bodde her, og ble personlige venner av Jørgine Boomer, var også presidentene Harry Truman og Dwight D. Eisenhower, Charlie Chaplin, Benny Goodman, Douglas Fairbanks, Kirsten Flagstad, Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, kong Haakon 7. og daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, hertugen og hertuginnen av Windsor, samt FNs første generalsekretær, Trygve Lie. Jørgine Boomer har også fått æren for at den unge Frank Sinatras karriere skjøt fart. Hun «oppdaget» ham, og gav ham engasjement på hotellet.

Etter at Lucius Boomer døde plutselig under et norgesbesøk i 1947, på vei til Bøverdalen, ble Jørgine alene om ansvaret for driften av Waldorf Astoria, som hun drev med suksess i flere år. I dag er hotellet solgt ut av Boomer-familien.

Hun hadde også flere andre boliger, blant annet en villa i Phoenix i Arizona, tegnet av den verdensberømte arkitekten Frank Lloyd Wright i 1953.

Innimellom vertinnepliktene fikk Jørgine Boomer tid til å besøke hjemlandet en rekke ganger. I 1921 kjøpte hun en eiendom i Bøverdalen og bygde en stor tømmervilla, «Villa Jotunheim», det samme navnet som hun hadde gitt til sommerboligen på Long Island ved New York. Under oppholdene i hjembygda ble hun kjent med dikteren Olav Aukrust, og hjalp ham økonomisk, blant annet ved å kjøpe en stor del av hans antikvitetssamling. Hun tok med seg en del av samlingen til USA og viste den på hotellet, der hun også sørget for å gi plass for verker av norske kunstnere. På sine eldre dager forærte hun deler av samlingen til Trygve Lie.

I 1938 kjøpte Jørgine Boomer gården Storhaugen i Bøverdalen; her bodde hun under sine siste besøk i Norge, og her ble hennes urne satt ned etter hennes død. På eiendommen bygde hun flere hytter, og etter et mellomspill der hun gav hyttene til Christian Science-bevegelsen (som hun lenge hadde vært medlem av), kjøpte hun dem tilbake og planla isteden å bygge et museum, men fikk ikke selv se det fullført.

• utvandring fra Norge til Nord-Amerika
• Waldorf Astoria

• Møller, Arvid (1988): Jørgine Boomer: husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York
• Møller, Arvid (1999): biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 1