Karl var nest eldste sønn av keiser Leopold 1. og dennes tredje hustru Eleonore Magdalene av Pfalz-Neuburg (1655–1720).
Oppveksten på slottet Hofburg i Wien var preget av hans jesuittiske lærere, som også sørget for å gi ham innsikt i huset Habsburgs historie. I likhet med alle mannlige habsburgere skulle han dessuten lære et håndverk. Han fikk en viss opplæring som børsemaker, men det er ikke kjent om han noen gang faktisk bygde et skytevåpen.
Som sekstenåring ble han av faren utpekt til å være huset Habsburgs kandidat til den spanske tronen, som var blitt ledig da den siste mannlige ætling av slektens spanske gren døde uten arvinger i 1700. Men den avdøde kongen hadde testamentert sitt rike til den franske hertug Filip, en sønnesønn av kong Ludvig 14. Filip besteg tronen, og dette utløste den spanske arvefølgekrigen (1701–1713). Karl ble likevel ensidig proklamert som spansk konge i 1703, og han deltok selv i krigen, med støtte fra britiske og nederlandske tropper. I 1705 erobret han Barcelona, og i de følgende årene kontrollerte hans styrker Catalonia og deler av Castilla, men han gjorde selv lite for å befeste sin politiske posisjon i de erobrede områdene.
I 1711 døde broren Josef, som hadde overtatt som slektens overhode og tysk-romersk keiser etter faren. Karl ble som nytt overhode nødt til å reise tilbake til Østerrike, og samme år ble han også valgt til tysk-romersk keiser. Krigen om herredømmet i Spania endte da Storbritannia inngikk separatfred med Frankrike, og ved freden i Rastatt (1714) måtte Karl nøye seg med å få de spanske besittelsene i Italia og Nederlandene.
I 1708 giftet Karl seg med Elisabeth Christine av Braunschweig-Wolfenbüttel (1691–1750). De fikk fire barn; den førstefødte og eneste sønnen, Leopold Johann døde som spebarn i 1716, mens den eldste datteren, Maria Teresia, kom til å etterfølge faren som hersker i de habsburgske arvelandene og de facto regjerende tysk-romersk keiserinne. Dette kunne skje fordi Karl i 1713 hadde utstedt en pragmatisk sanksjon, som sikret den forrige monarkens eldste barn (uansett kjønn) førsterett til å arve verdigheten.
Da Karl måtte reise hjem i 1711, utnevnte han hustruen til stattholder i Catalonia, men i 1713 måtte også hun forlate Spania etter at krigen var slutt og alle Karls tidligere allierte hadde anerkjent Filip som spansk konge. Etter sønnens død og flere mislykte forsøk på å skaffe Karl en ny mannlig arving ble Elisabeth utsatt for tallrike «fruktbarhetskurer», som førte til at hun på sine eldre dager ble voldsomt overvektig og ute av stand til å gå. Hun levde som enke i ti år etter Karls død, men forholdet mellom henne og datteren Maria Teresia skal ha vært kjølig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.