Kristiansand er det viktigste arbeidsmarkedet og forretningssenteret for Vest-Agder og deler av Aust-Agder. Skipsverft og rederier blomstret på 1800-tallet. Byen fikk en sterk posisjon i seilskipstiden sent på 1800-tallet (Stray, Mosvold), men taklet ikke overgangen til damp like godt. Industrien utviklet seg godt på 1900-tallet, parallelt med utbygging av vannkraft og bedre kommunikasjoner. Verksted-, næringsmiddel- og primær jern- og metallindustri var fram til 1980-tallet de største næringene.
I 1980-årene inntraff en krise i byens næringsliv, basert på nedgang i skipsbygging og prosessindustrien. Først på 2000-tallet har byen overvunnet denne nedgangsperioden og har utviklet et sterkt miljø innenfor boreteknologi og leverandørindustri til petroleumssektoren. Offshorerederiet Rasmussen-gruppen har dreid virksomheten gradvis fra shipping til eiendomsinvestering.
Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er i dag finansieringsvirksomhet og forretningsmessig/privat tjenesteyting viktigste næring etter sysselsetting med 19 prosent av Kristiansands arbeidsplasser (2018). Industrien hadde samme år 11 prosent av arbeidsplassene, 22 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Næringene varehandel/hotell- og restaurantdrift samt transport og lagring har en andel av arbeidsplassene i Kristiansand på henholdsvis 18 og 4 prosent.
Verkstedindustrien er kommunens viktigste industribransje med 46 prosent av industriens sysselsatte (2018), hvorav det meste maskinindustri (27 prosent). Mange av bedriftene ligger langs vestsiden av fjorden. Kristiansands Mekaniske Verksted A/S, grunnlagt i 1855 og et av landets eldste skipsverft, ble avviklet i slutten av 1980-årene. Den mekaniske industritradisjonen er videreført i bedrifter innen rigg-, kran- og offshoreutstyr. Viktige bedrifter i denne bransjen er National Oilwell Varco (inkludert Hydralift), Maritime Protection, McGregor og Maritime Hydraulics. Boreteknologimiljøet står for en meget høy eksportverdi, og har på 2000-tallet utviklet et FoU-samarbeid med Universitetet i Agder. Det er etablert nye industriområder ved Timenes i Randesund.
Primær metallindustri sto 2018 for ni prosent av industriens sysselsatte. Klart viktigste bedrift i denne bransjen er Glencore Nikkelverk AS (tidligere Falconbridge Nikkelverk A/S). Bedriften ble lagt til Kristiansand før første verdenskrig for foredling av nikkel utvunnet fra Evje gruver. Nå importeres råstoffet fra Canada, og verket er blant de større i verden innen produksjon av nikkel og kobolt. Elkem Carbon Fiskaa (tidligere Fiskaa Verk) på Fiskå har produksjon av silisiummetall og elektrodemasse; denne er fra 2009 utvidet med produksjon av solcellesilisium (Elkem Solar).
Kristiansand Jernstøperi A/S lå ved Sørlandsbanen nord for sentrum og ble på 1990-tallet overtatt av danske Vestas Wind Systems som produserte rotorblader for vindmøller. Produksjonsanlegget ble senere sogt til utenlandske interesser og virksomheten er senere nedlagt. Også på Høie Fabrikker på Mosby lengre nord som produserte blant annet sengetøy, er produksjonen opphørt (2008).
Produksjonen av nærings- og nytelsesmidler har 11 prosent av industriens sysselsatte (2018). Her merkes blant annet Hennig-Olsen Is som har sitt utspring og produksjonsanlegg i byen, mens Christianssands Bryggeri, fra 1999 Hansa Borg Byggeri ASA, produserer øl og mineralvann. Den siste av tobakksfabrikkene, en bransje med lange tradisjoner i byen, ble nedlagt i 1999.
Etter kommunesammenslåingen i 2020 er bare rundt 0,5 prosent av arbeidsplassene i Kristiansand i primærnæringene. Selv om kommunen har noe korndyrking, er husdyrhold klart viktigste driftsform i jordbruket, særlig melkeproduksjon. Skogsdriften er av betydning, og det avvirkes årlig over 30 000 m3tømmer. Kristiansand er Agders klart viktigste fiskerikommune. Fiskeflåten hjemmehørende her ilandfører nesten halvparten av den samlede fangsten etter verdi i fylket, men en stor del av fangsten ilandføres utenfor kommunen.
Kristiansand har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. Kommunen har ett vannkraftverk, Boen Foss (i drift fra 1920), med en årlig produksjon på 24,0 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020). Kraftverket er eid av Boen Foss.
Kraftselskapet Agder Energi er videresolgt til Statkraft, og pengene brukt til satsing på forskning og utdanning (Sørlandets Kompetansefond) og kultur (Cultivafondet). Agder Energis bredbåndsselskap LOS la tidlig fiberforbindelser til mange hjem, og dette selskapet ble i 2012 solgt til Telenor som har omlag 300 ansatte i Kristiansand.
Det er atskillig innpendling til arbeidsplassene i Kristiansand; i 2018 var 17 prosent av dem som hadde arbeid i kommunen, bosatt utenfor. De fleste kom fra de nærmeste omegnskommunene Vennesla og Lillesand/Birkenes, henholdsvis 6 og 4 prosent av dem som har arbeid i Kristiansand; fra Arendal og Grimstad kom i alt 4 prosent.
Kommentarer (6)
skrev Aenne Ramm
Hei!
Kart over Kristiansand kommune viser gamle kommunen før sammenslåing i 2020. Kunne det oppdateres med bilder av nye Kristiansand kommune?
svarte Tomaris Semet
Hei, Aenne!
Takk for innspill, vi skal få fikset dette.
Med vennlig hilsen Tomaris i redaksjonen.
skrev Brian Mason
You write:
I 1682 ble administrasjonen av stiftsamtet flyttet fra Stavanger til Kristiansand og stiftsamtets navn endret til Agdesiden stiftsamt.
In Wikipedia - https://en.wikipedia.org/wiki/Counties_of_Norway
we read that in 1660 there were 17 len, and that Agdesiden and Stavanger were two of them.
I would conclude that there were two jurisdictions, not one and that Stavanger and Agdesiden were separate and distinct beginning from the time that they were broken out from Bergenhus len.
Do you have any information about the period of time that Agdesiden was called “Christiansand”?
skrev Steinar Kristiansen
Takk for din henvendelse. Kristiansand ble stiftsstad 6. mai 1682. Fra 1671 forelå det en godkjenning fra kongen om at landet skulle deles i fire stifter, som før. "Stavanger stift skulle omfatte Kristiansands hovedamt, det gamle Agdesiden, med Bratsberg og Stanger som underliggende amter. (Kilde: Kristiansands historie 1641-1814 (forf. Sverre Steen, Grøndahl 1941, side 139)
skrev Jo Austhaug
Hva er egentlig målformen for Kristiansand kommune? Nettstedet til kommunen hevder "bokmål", og jeg må selv innrømme at jeg har sett svært lite nynorsk i Kristiansand. Språkvedtaksforskrifta hevder i motsetning at målformen for Kristiansand kommune er "nøytral". Forvirrende!
svarte Steinar Kristiansen
Målform i Kristiansand kommune før sammenslåingen med Søgne og Songdalen kommuner var bokmål. Søgne hadde bokmål og Songdalen hadde nøytral målform. Etter sammenslåingen er bokmål felles målform for hele kommunen. Dette jamfør opplysninger gitt av kommunens kommunikasjonssjef 9. august 2022.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.