Odin er den eldste, mektigste og fremste av æsene i norrøn mytologi. Han er enøyd og den viseste blant æsene etter at han ofret et øye for å få drikke av jotnen Mimes kunnskapsbrønn, som ligger ved roten av Yggdrasil. Odin bor i Valhall, og fra høysetet sitt kan han se alt som skjer i verden. Noen ganger går Odin omkring blant menneskene – da har han på seg en bredbremmet hatt og blå kappe.
Odin er sønn av Bor og jotunkvinnen Bestla. Sammen med brødrene Vile og Ve skapte han verden i tidenes morgen. Han er gift med Frigg, som er den mektigste gudinnen, og har sønnene Balder og Hod sammen med henne. Med gudinnen Jord har han sønnen Tor. Med Rind fikk han Våle, og med Grid fikk han Vidar. Andre sønner er Ty, Brage og Hermod.
Odin bruker vin både som mat og drikke, all annen mat gir han til ulvene Gere og Freke. Ravnene Hugin og Munin pleier å sitte på Odins skuldre når de ikke flyr rundt i verden for å se hva som skjer. Sleipner er Odins åttebeinte hest, som er raskere enn alle andre hester.
Odin eier spydet Gungne, som aldri blir sittende fast, og gullringen Draupne, som det drypper åtte like tunge ringer av hver niende natt. Både spydet og ringen er laget av dvergene.
Odin er krigernes gud. Han lar sine valkyrjer velge ut dem som skal falle i slag, og tar imot dem i Valhall (valr, «de falne»). Der trener de døde krigerne hver dag for å være forberedt når ragnarok kommer. Da vil Odin bli slukt av Fenrisulven, men hevnes av sin sønn Vidar.
Odin er også kalt «de hengtes gud». I Håvamål finnes et dunkelt avsnitt der Odin forteller at han selv hang ni netter på galgen, såret med spyd og «gitt til seg selv». Odin er i det hele mystikkens og trolldomskunstens gud og samtidig guden for visdom og spådomskunst, runekunnskap og skaldskap. Ved å forføre Gunnlod, jotnen Suttungs datter, får han tak i Suttungsmjøden, som gir dikterbegavelse.
Odindyrking er omtalt i flere ulike skriftlige kilder. Stedsnavn er en annen viktig kilde som viser til en utbredt kult rundt Odin. Slike stedsnavn finnes flest i Danmark og Sverige, men så godt som ingen i det sørvestlige Norge eller på Island. Odins viktige posisjon i vikingtiden gjenspeiles også ved at flere sentrale kongeætter som Skjoldungene , Ynglingene og Ladejarlene regnet Odin som sin stamfar
Krigsguden Odin har ulvene Gere og Freke og ravnene Hugin og Munin. Tegningen er en romantisk framstilling av Odin fra 1888.
.jpg){kind=link}
Kommentarer (4)
skrev Stian Myklebust Eiksund
Norsk uttale er helst Oden med tonem 2. Odin med tonem 1 er ei ranglært og unorsk uttale.
svarte Ellen Marie Næss
Hei
Oden er en mulig uttale, men Odin den vanlige uttalen i moderne tale. Det er fint å vise variasjoner, så nå ligger det inne under uttale i faktaboksen.
skrev John Engebretsen
Bør det nevnes at «onsdag» kommer av Odin?
(Og det kan lenkes til Hermod.)
svarte Ellen Marie Næss
Hei
Ja det er et godt forslag, det kommer inn med det første.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.