Pierre Curie

Han ble i 1878 ansatt som laboratorieassistent for professor Paul Desains (1817–1885) ved universitetet La Sorbonne i Paris. På denne tiden arbeidet hans eldre bror Jacques som mineralog ved samme universitet. De innledet et vitenskapelig samarbeid som varte i fem år, og utførte eksperimenter som ledet til oppdagelsen av piezoelektrisitet. I 1880 publiserte de den første av en serie vitenskapelige artikler som rapporterte om eksperimentene, oppdagelsen og videre studier av fenomenet.

De konstruerte også et apparat kalt «piezoelektrisk kvartselektrometer» som gjorde det mulig å måle de svake elektriske feltene som oppsto i denne sammenheng..

Piezoelektriske krystaller brukes blant annet i radio og stereoanlegg.

I 1882 fikk Pierre Curie stilling som leder av laboratoriet i den nyopprettede høgskolen for teknisk fysikk og kjemi i Paris. Han hadde denne stillingen i 22 år til 1904. I denne perioden skrev han flere viktige artikler om symmetrier i krystaller.

Fra 1890 til 1895 utførte Pierre Curie en rekke eksperimenter om temperaturavhengigheten av magnetiske egenskaper til flere stoffer. Han kom frem til en sammenheng mellom magnetisme og temperatur som kalles «Curies lov». Disse arbeidene dannet grunnlaget for hans doktoravhandling. Han forsvarte sin doktorgrad i mars 1885.

Våren 1884 møtte Pierre Curie den polske studenten Marie Sklodowska, som studerte kjemi ved Sorbonne. De ble raskt glade i hverandre og giftet seg 26. juli 1885.

Etter at Henri Becquerel i 1886 oppdaget at uran sender ut en spesiell type stråling, bestemte Marie seg for at utforskning av denne typen stråling skulle bli tema for hennes doktorarbeid. Hun kalte fenomenet radioaktiv stråling. Pierre skaffet laboratorieplass og ble etter hvert med på denne forskningen.

I en artikkel de skrev sammen som ble publisert i juli 1898, annonserte de oppdagelsen av et radioaktivt grunnstoff som de kalte polonium til ære for Maries fødeland. I desember 1898 publiserte de sammen med kjemikeren Gustave Bémont (1857–1937), en avhandling der de annonserte oppdagelsen av nok et radioaktivt grunnstoff som de kalte radium.

I årene 1898–1904 publiserte ekteparet Curie en serie artikler der de beskrev en rekke av radioaktivitetens egenskaper. For eksempel annonserte de oppdagelsen av kunstig radioaktivitet i 1899, det vil si at man kan få stoffer som ikke er naturlig radioaktive til å sende ut radioaktiv stråling ved å produsere radioaktive isotoper av stoffene. De beskrev også kjemiske virkninger av radioaktiv stråling. Pierre utviklet en metode for radiometrisk datering.

Han brukte seg selv som «forsøkskanin» i arbeidet med å utvikle en form for 'radiumterapi' som blant annet brukes i kreftbehandling.

For å demonstrere eksistensen av de nye grunnstoffene måtte de isolere dem og bestemme atomnumrene deres. Dette var en formidabel jobb, men i 1902 kunne de annonsere at de hadde separert et tiendedels gram av radiumklorid og bestemt atomnummeret til radium.