Sergej Lebedev

Hovedpersonen i hans debutroman, Ved glemselens rand (Predel zabvenija, 2010) er geolog, og under feltarbeid oppdager han rester av Gulagleirer. Samtidig begynner geologen å grave i sin egen barndom og i historien til sin «andre bestefar» – en nabo som ble en del av familien i oppveksten, og avdekker dennes fortid som leirsjef. Lebedevs roman, som ble nominert til flere av de ledende russiske litteraturpriser i 2010, er et viktig vitnesbyrd om Gulagsystemet opplevd av generasjonen født i den sensovjetiske perioden.

I 2014 kom Lebedevs andre roman, Kometens år (God komety), som utspiller seg i Sovjetunionens siste år. Den handler om en ung gutts oppvekst på 1980-tallet og skildrer i to parallelle linjer guttens voksende innsikt i sin egen families historie – formidlet gjennom hans to bestemødre – og det store samveldets vei mot kollaps.

Augustmennesker (Ljudi avgusta) kom ut i tysk oversettelse i Tyskland i 2015, og først i 2016 i Russland. Også den forteller om å grave i historiens mørke sider, etter menneskene som forsvant i Gulagleirene, og etter dem som innehadde ledende stillinger i samme system.

Gassen Fritz (Gus Frits, 2018) handler om Kirill, en ung russer av tysk avstamning, som undersøker sin families historie tilbake til forfaderen Balthasar Schwerdt, som innvandret til Russland under Katarina den Store på 1700-tallet. Kirill avdekker etterkommernes skjebner og hvordan de hver på sin måte er forbundet med Russlands historie.

I 2020 kom romanen Debutanten (Debjutant), som sjangermessig er en thriller, men fortsetter tematiseringen av fortiden. Den sovjetiske forskeren Kalitin finner opp en nervegift som ikke kan spores og når Sovjetunionen går i oppløsning i 1991, tar han med seg oppfinnelsen til vesten, der han blir forfulgt av «utsendinger» fra Moskva.

I 2022 ga Lebedev ut sin første novellesamling, Titan. I et knippe fortellinger kommer fragmenter av en mørk fortid, uoppgjorte handlinger og begåtte forbrytelser glimtvis til syne. Novellene gjør sprang i tid og blander realistiske og overnaturlige elementer i en poetisk fortellerstil, rik på allusjoner og symboler, men også på helt konkrete gjenstander, livsløp og episoder som avdekker fortiden.

Det er mye selvbiografisk i Lebedevs litterære verk. Før han ble forfatter, arbeidet han syv år som geolog i det nordlige Russland. Også han kom over rester av Gulagleirer under sine geologiske ekspedisjoner, også han gjør oppdagelser om sin egen families relasjon til leirene, og også han oppdaget som ung voksen at hans familie har tyske aner.

Lebedevs verk er symptomatisk som svar på Russlands historie- og minnepolitikk på 2000- og 2010-tallet, der de mørke sidene av landets totalitære historie neddempes eller forties. Nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj har uttalt at Lebedev ikke skriver om Russland i går, men om Russland i dag, og litteraturkritiker Natalja Gromova sier at han «skriver om stalinismen som renner i vårt blod».

• Russlands litteratur
• Russlands historie
• Sovjetunionens historie

• «Hooo» (novelle), oversatt med innledning av Ingunn Lunde, Vagant 3/2022.