Uralfjellene er et fjellsystem i Russland og Kazakhstan. Fjellkjeden danner den geografiske grensen mellom Europa og Asia. Den er over 2500 kilometer lang og har en bredde som veksler mellom 60 og 150 kilometer.
Uralfjellene deles inn i fem geografiske områder fra nord til sør: Arktisk Ural, Subarktisk Ural, Nord-Ural, Midt-Ural og Sør-Ural.
Geologisk hører Ural til den variskiske fjellkjedefolding, og strekker seg i retning nord–sør, fra Karahavet i nord og nesten frem til Aralsjøen i sør. Fjellene omfatter store skogområder og er svært mineralrike. Den nordligste delen av Ural (fjell-Ural) er nokså smal, øde og skogløs. Her er Urals høyeste topp, Gora Narodnaja, som ligger 1894 meter over havet. Den midterste delen (det malmrike Ural) er et bredt platåland som er 600–700 meter høyt. Den sørlige delen (det skogrike Ural) fordeler seg i en rekke kjeder med topper på opptil 1650 meter over havet.
Ural har viktige forekomster av platina. Det utvinnes videre store mengder jern, nikkel, mangan, krom, kobber, gull, bauxitt, asbest, kull, petroleum og mange vakre bergarter og edelstener. De største gruvedistriktene er omkring Jekaterinburg og Magnitogorsk. Siden 1700-tallet har området spilt en sentral rolle i russisk mineralindustri.
Uralfjellene danner et klimaskille. De maritime luftmassene fra Atlanterhavet sperres av fjellkjeden, og intensiverer Sibirs kontinentalklima.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.