Etter grunnloven av 1999 er Venezuela en demokratisk forbundsrepublikk. Øverste formelle og reelle myndighet er lagt til en president, valgt i allmenne valg for seks år. Etter en folkeavstemning over grunnlovsendringer i 2009 er det mulighet for gjenvalg uten begrensninger for en rekke sentrale embeter, inkludert presidentembetet.

Presidenten utnevner regjeringen og er militær øverstkommanderende. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen (Asamblea Nacional). Den har ett kammer (frem til 2000 var det to kamre) med 167 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år.

Siden valget av Hugo Chávez i 1998 og utformingen av en ny grunnlov vedtatt ved folkeavstemning i 2000, har det blitt utkjempet en rekke politiske slag rundt det politiske systemet og grunnloven. Blant annet ble det i 2007 avholdt folkeavstemning over en rekke forslag til endringer i grunnloven. Forslagene ble utformet av nasjonalforsamlingen og av Chávez selv. Disse ble avvist med knapp margin. I 2009 ble det mest kontroversielle forslaget lagt ut for ny folkeavstemning og godkjent, noe som innebar at innehavere av politiske verv, deriblant presidenten, kunne stille til valg gjentatte ganger. I 2017 utskrev Maduro-regjeringen, til stor protest fra opposisjonen, valg til grunnlovsgivende forsamling. Dette strippet den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen for makt.

Partier

Siden 1959, da militærregimet til Marcos Pérez Jiménez ble avsluttet, ble politikken tradisjonelt dominert av to partier, Demokratisk Aksjon (AD) og det kristeligsosiale partiet (COPEI). I 1998 og 2006 vant Hugo Chávez presidentvalget for partiet Bevegelsen for den Femte Republikk (Movimiento V República, MVR).

I 2012 vant Hugo Chávez presidentvalget for partiet Venezuelas Samlede Sosialistiske Parti (Partido Socialista Unido de Venezuela, PSUV). I april 2013 vant Nicolas Maduro presidentvalget for det samme partiet etter at Chavez døde i mars 2013. Sentral opposisjonspartier er Rettferdighet Først (Justicia Primero) og Ny Tid (Un Nuevo Tiempo) og Demokratisk Aksjon (AD).

Administrativ inndeling

Venezuela er delt inn i 22 delstater, samt forbundsområdet (hovedstaden) og 72 føderale områder (øyer i Antillene). Hver delstat ledes av et folkevalgt råd og en folkevalgt guvernør. Delstatene er videre oppdelt i kommuner (alcaldias) og bydeler (parroquias) med folkevalgte ledere.

Lokaldemokrati

På lokalplan har befolkningen mulighet til å organisere og konstituere seg gjennom valg som kommunale råd (consejos comunales) og kommuner (comunas). Disse organene er regulert gjennom Lov for Kommuneråd (Ley de los Consejos Comunales) av 2009 og Lov for Kommunene (Ley de las Comunas) av 2010.

Rettsvesen

Domstolsvesenet er nasjonalt og består av høyesterett, overretter og flere sekundære retter for sivile og kriminelle saker i delstatene, samt lokale førsteinstansretter. Det er flere særdomstoler: militærdomstoler, ungdomsdomstoler, arbeidsdomstoler, forvaltningsdomstoler, finansdomstoler og landbruksdomstoler. Høyesterett har 32 dommere. En judisiell komité utnevner medlemmene av lavere retter. Det er også en ombudsmann som sammen med riksrevisoren og riksadvokaten overvåker forfatningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg