Etter grunnloven av 1999 er Venezuela en demokratisk forbundsrepublikk. Øverste formelle og reelle myndighet er lagt til en president, valgt i allmenne valg for seks år. Etter en folkeavstemning over grunnlovsendringer i 2009 er det mulighet for gjenvalg uten begrensninger for en rekke sentrale embeter, inkludert presidentembetet.
Presidenten utnevner regjeringen og er militær øverstkommanderende. Lovgivende myndighet er lagt til nasjonalforsamlingen (Asamblea Nacional). Den har ett kammer (frem til 2000 var det to kamre) med 167 medlemmer, som velges i allmenne valg for fem år.
Siden valget av Hugo Chávez i 1998 og utformingen av en ny grunnlov vedtatt ved folkeavstemning i 2000, har det blitt utkjempet en rekke politiske slag rundt det politiske systemet og grunnloven. Blant annet ble det i 2007 avholdt folkeavstemning over en rekke forslag til endringer i grunnloven. Forslagene ble utformet av nasjonalforsamlingen og av Chávez selv. Disse ble avvist med knapp margin. I 2009 ble det mest kontroversielle forslaget lagt ut for ny folkeavstemning og godkjent, noe som innebar at innehavere av politiske verv, deriblant presidenten, kunne stille til valg gjentatte ganger. I 2017 utskrev Maduro-regjeringen, til stor protest fra opposisjonen, valg til grunnlovsgivende forsamling. Dette strippet den opposisjonsdominerte nasjonalforsamlingen for makt.
- Les en egen artikkel om Venezuelas samtidshistorie
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.