Hvem som er arveberettiget, bestemmes i henhold til lovens arvetavle, som bygger på det såkalte parentelsystemet. Arven går først til arvelaterens eget parentel, dvs. barn, barnebarn osv. Arvelaterens foreldre eller søsken arver ingenting sålenge noen i arvelaterens parentel er i live. Innenfor parentelet arves etter linjer (det lineale parentelsystem), og enhver utelukker sine etterkommere. Lever alle arvelaterens barn, får således ikke barnebarna noe. Er et av barna død, deler dennes barn hans eller hennes andel av arven.
Kjønnsforskjell tillegges ikke betydning; men før 1854 arvet sønner dobbelt så mye som døtre, derav uttrykket brorparten. Har ikke arvelateren livsarvinger, tilfaller arven hans foreldre og deres parentel. Lever begge foreldre, deler de arven. Er en av foreldrene død, deler arvelaterens søsken den del forelderen skulle ha hatt. Er det ikke noen andre i live i foreldrenes parentel, arver den ene av foreldrene alt. Siste arveberettiget parentel er besteforeldrenes, og arven går ikke lenger enn til deres barnebarn (arvelaterens fettere og kusiner). Oldeforeldre og tremenninger er således ikke arveberettiget. Adoptivbarn og barn født utenfor ekteskap arver på linje med andre barn.
Avdødes ektefelle arver en fjerdedel hvis det er livsarvinger, en halvdel hvis avdødes foreldre, søsken eller avkom av disse lever; ellers alt. Etter 1991 har imidlertid ektefellen et ubetinget krav på et beløp opp til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis avdøde har livsarvinger, og 6 ganger grunnbeløpet overfor andre arvinger. Dette kan ikke arvelateren endre ved testament. Fra 1. juli 2009 fikk også samboere som har, har hatt eller ventet barn med avdøde rett til arv svarende til fire ganger folketrygdens grunnbeløp på dødstidspunktet. Denne arveretten kan kun begrenses ved testament som gjenlevende samboer har fått kunnskap om før dødsfallet.
En myndig arving kan med bindende virkning for seg og sine arvinger gi avkall på arv. Retten til å ta arv kan tapes hvis arvingen er skyld i arvelaterens eller en annen arvings død, jfr. arveløsgjørelse. Salg eller pantsettelse av arv som ikke er falt, er ikke gyldig. Etter arvefallet kan arven fritt avhendes.
Kommentarer (2)
skrev Jan Sverre Knudsen
Det burde nevnes i ingressen at arv kan bety andre ting. Og det bør lenkes opp. I artikkelen genetikk står det for eksempel mye om arv, arvelære og nedarving. Det er en annen betydning. Og så kan det vises til artiklene immateriell kulturarv og kulturarv. En tredje betydning.
svarte Mina Hennum Mohseni
Hei, Takk for innspillet! Tittelen har nå fått en presisering, slik som biologi-artikkelen om arv også har: https://snl.no/arv_-_biologi
Med vennlig hilsen Mina i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.