Dialektisk materialisme er en marxistisk historiefilosofi og samfunnsanalyse som fikk sine første teoretiske byggestener i Karl Marx og Friedrich Engels' tekster på 1840-tallet. Den er basert på ideen om at menneskehetens historie følger en indre logikk. De revolusjonære overgangene mellom historiske samfunnsformer forstås som en lovmessig bevegelse bestemt av klassekampens suksessive motsetningsforhold.
Faktaboks
- Uttale
- dialˈektisk materialˈisme
På grunnlag av en slik historiefilosofi mente Marx og Engels å kunne forutse de sentrale utviklingslinjene i samtidens samfunn. De hevdet klassekampen mellom det kapitalistiske borgerskapet og det utbyttede proletariatet i 1800-tallets fremvoksende industrisamfunn ville forenkles og tilspisses og etter hvert åpne for en politisk revolusjon som skulle lede inn et klasseløst kommunistisk samfunn.
Den dialektiske materialismen er en særlig omstridt teori i kommunismens historie. Den har stått i sentrum for dype skillelinjer både i den politiske realhistorien og mellom ulike marxistiske fortolkningstradisjoner. Dette skyldes dens tilsynelatende positivistiske holdning til historieutviklingen, som i ytterste tilfelle kan innebære et deterministisk syn på revolusjonens historiske nødvendighet, et elitistisk syn på revolusjonens legitime styringsgrupper og rettferdiggjørelse av vidstrakt voldsbruk i revolusjonære overgangsperioder.
Teorien knyttes gjerne til såkalt ortodoks marxisme og ble etter hvert spesielt sentral i Den kommunistiske internasjonale under innflytelse av Josef Stalins marxismefortolkning (se stalinisme).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.