fruktbarhet (demografi)

Summarisk fødselsrate (fødselshyppighet) forteller hvor mange som blir født (levende) i løpet av ett år i forhold til folkemengden. Tallet uttrykkes vanligvis i promille.

Siden dette målet setter fødselstallet i forhold til folketallet (middelfolkemengden ≈ folketallet midt i året), tar det ikke hensyn til befolkningsstrukturen, det vil si alders- og kjønnsfordelingen. For å få et bedre bilde av fruktbarhetsforholdene trenger vi derfor mål som tar hensyn til dette.

Ved starten av 2000-tallet ligger fødselsraten i de fleste europeiske land mellom 9 og 12 promille, mens tilsvarende tall for afrikanske land er 25 til 45 promille, asiatiske land (bortsett fra Japan) mellom 15 og 30 promille og Latin-Amerika mellom 15 og 30 promille.

Den summariske fødselsraten er imidlertid dårlig egnet til slike sammenligninger mellom land eller over tid. Dette skyldes at antall fødte deles på hele folketallet, både barn og gamle og både kvinner og menn. Ettersom det bare er kvinner i fødedyktig alder som kan føde barn, er det klart at deres andel av befolkningen (i statistisk sammenheng vanligvis alderen 15–49 år) påvirker tallet for fødselshyppighet.

For å kunne sammenligne og få et bedre mål for den egentlige fruktbarheten, er det viktig å finne frem til mål som tar hensyn til antallet kvinner og hvordan de er fordelt på aldersklasser innenfor den reproduktive, eller fødedyktige alderen.

Aldersspesifikke fruktbarhetsrater forteller hvor mange barn 1000 kvinner i hver årsklasse eller hver femårsklasse (15–19 år, 20–24 år, 25–29 år og så videre) føder i løpet av et kalenderår.

De aldersspesifikke fruktbarhetsratene er det beste målet for den faktiske fruktbarheten i en befolkning fordi de gir et uttrykk for fruktbarheten som fenomen og ikke er påvirket av om det er få eller mange kvinner i de forskjellige aldersgruppene.

Den viktigste forskjellen i fruktbarhet er at kvinner i 2020 gjennomgående fikk barn senere enn i 2000; de aldersspesifikke fruktbarhetsratene sank for kvinner under 30 år, mens de økte for kvinner i alderen 35 år eller eldre.

De aldersspesifikke ratene gir altså verdifull informasjon om når kvinner får barn. Men i mange tilfeller kan det være upraktisk å arbeide med og holde oversikt over 35 aldersspesifikke rater, fra og med 15-åringer til og med 49-åringer, eller med sju femårsgjennomsnitt. Da kan et samlemål være mer anvendelig.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et slikt samlemål, som summerer alle de aldersspesifikke fruktbarhetsratene. SFT uttrykker hvor mange barn hver kvinne kommer til å føde gjennom livet, under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer.

SFT er særlig anvendelig når fruktbarheten for ulike grupper skal sammenlignes. Tabellen nederst i denne artikkelen viser hvordan SFT varierer mellom norske fylker. Generelt er fruktbarheten i Norge høyest i vest og lavest i øst.

Nettoreproduksjonstallet er det antall levendefødte jenter hver kvinne i alderen 15–44 år kommer til å føde under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. For å opprettholde folketallet på lengre sikt – forutsatt null inn- og utflytting og en relativt jevn befolkningspyramide – må nettoreproduksjonstallet være 1,0. Dette svarer til et samlet fruktbarhetstall på cirka 2,1.