Grunnlov er en lov som inneholder grunnleggende regler om et lands statsform og politiske system og regulerer særlig viktige sider ved hvordan det politiske systemet fungerer.
Grunnlover betraktes som lover av en «høyere orden». De skal skape stabilitet og forutsigbarhet i statsstyret og også regulere den måten vanlige lover vedtas og endres på. Grunnlover, som den norske Grunnloven, setter også rammer for hvilket innhold en vanlig lov kan ha. Domstolene har rett til å prøve om lover er i strid med Grunnloven, og dette skjer fra tid til annen.
I de land hvor man har en grunnlov, er denne den viktigste delen av landets konstitusjon. I tillegg til grunnloven fins det imidlertid i mange land uskrevne regler som er en del av landets konstitusjon og dermed har status som konstitusjonell sedvanerett. Reglene om parlamentarisme var for eksempel konstitusjonell sedvanerett i Norge fra slutten av 1800-tallet til 2007, da den norske Grunnloven fikk en ny bestemmelse i § 15 om at en regjering eller statsråd som får stortingsflertallet mot seg, må gå av.
Storbritannia er et eksempel på et land som ikke har noen særskilt grunnlov i det hele tatt. Den britiske konstitusjonen fremgår av sedvanerett og vanlige lover. Sverige har tre lover med grunnlovs status (1971–75), regjeringsformen, suksesjonsordningen og trykkefrihetsforordningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.