Adam Gottlob Moltke
| Adam Gottlob Moltke | |||
|---|---|---|---|
 Adam Gottlob Moltke malt av Carl Gustaf Pilo. Portrettsamlingen på Frederiksborg slott | |||
| Født | 10. nov. 1710[1][2] Walkendorf, Mecklenburg | ||
| Død | 25. sep. 1792[3][4][1][2] (81 år) Bregentved Haslev[5] | ||
| Beskjeftigelse | Godseier, mesén, geheimeråd, lensgreve, | ||
| Ektefelle | Christiane Frederikke de Brüggemann (1735–1760) Sophie Hedevig Raben (1760–1792) | ||
| Far | Joachim von Moltke | ||
| Søsken | Johan Georg Moltke Joachim Christoph Moltke | ||
| Barn | Christian Frederik Moltke Catharine Sophie Moltke Caspar Herman Gottlob Moltke Ulrikke Augusta Wilhelmine Moltke Christian Magnus Frederik Moltke Frederik Ludvig Moltke Joachim Godske Moltke Adam Ferdinand Gottlob Moltke Juliane Marie Frederikke Louise Moltke Gebhard Moltke-Huitfeldt Sophie Magdalene Moltke Berta Moltke Otto Joachim Moltke Sophie Margrethe Birgitte Moltke Carl Emil Moltke | ||
| Nasjonalitet | Tysk/dansk | ||
| Gravlagt | Karise kirke | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Royal Society (1764–) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Dannebrogordenen | ||
Adam Gottlob lensgreve (von) Moltke (født 10. november 1710 på godset Walkendorf nær Tessin i Mecklenburg, død 25. september 1792 på Bregentved) var en tysk-dansk lensgreve. Han var overhoffmarskalk og storgodseier og en av de viktigste personene i kong Frederik Vs tyveårige regjeringstid i perioden 1746–1766. Han var også kunstens beskytter og har etterlatt seg vesentlige bygninger og kunstverker som han lot tidens beste arkitekter og kunstnere utføre.
Moltke var opptatt av den spirende landboreformbevegelsen og særlig i den tekniske utvikling av landbruket. Han var også president for det Asiatiske Kompagni i 1750-1771, Kunstakademiet og Frederiks hospital. Han fikk 22 barn i 2 ekteskap og slekten Moltke spredde seg i Danmark og ble stor og innflytelsesrik.
Hans første hustru, Christiana Friderica von Brüggemann (1712-60), som han ble gift med på Ulriksholm på Fyn i 1735, var en datter av oberst Godske Hans v. B. til Østergård samt Ulriksholm (gift 2. gang med Dorothea Hedevig Krag (slekt fra Jylland)) og Margarethe Wilhelmine v. Hausmann, datter av general Caspar Herman Hausmann, en halvbror av Ulrik Frederik Gyldenløve. Hans andre hustru, Sophia Hedwig Raben (1733-1802), ble han gift med i 1760 på Fredensborg. Hun var en datter av geheimeråd Christian Friedrich R. til Kjærstrup, Bremersvold samt Løvegård og Berte v. Plessen.
Ungdom
[rediger | rediger kilde]Moltke var født på godset Riesenow i Mecklenburg og var tysk av fødsel. Hans far, oberstløytnant Joachim von Moltke (død 1730), gift med Magdalene Sophie f. von Cothmann, hadde imidlertid vært dansk offiser, en av hans onkler var stallmester hos Frederik IVs bror prins Karl, en annen var amtmann på Møn. Denne siste, Caspar Gottlob Moltke, fikk han i 1722 ansatt som pasje hos daværende kronprins Christian. Da han i 1730 ble utnevnt til kammerpasje hos den 7-årige prins Frederik (den senere Frederik V), la dette grunnlaget for et nært forhold som varte til Frederiks død.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1743 ble Moltke utnevnt til hoffmarskalk hos prinsen, senere ble han leder av prinsens hoff og gjort til ridder av Dannebrog i 1745. Etter Frederiks tronbestigelse i 1746 ble han overhoffmarskalk og regjeringens ledende personlighet og den egentlige hersker. Han fikk godset Bregentved i gave. I Frederiks regjeringstid innehadde Moltke flere viktige embeter og han har i stor grad påvirket utviklingen av det danske samfunn, ikke minst innen kunst og kultur.
- Leder av Kunstakademiet da dette ble stiftet 31. mars 1754.
- Leder av styret ved Frederiks Hospital da dette ble stiftet i 1756
- Leder av utformingen av Frederiksstaden
- Leder av Asiatiske Kompagni i perioden 1750-1771
- Geheimeråd
Innsats for kunst og kultur
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Frederiksstaden ga Moltke arkitekt Nicolai Eigtved frie hender med utformingen. Eigtved tegnet og innredet Moltkes eget palé, utvidet Bregentved og tegnet Turebyholm. Etter Eigtveds død i 1754 innkalte han den franske arkitekten Nicolas-Henri Jardin til Danmark.
Jardin fikk oppgaven med å fullføre Marmorkirken og innredet samtidig taffelsalen i Moltkes Palé. Molkte lot også Jardin utvide Marienlyst slott i Helsingør, som han senere solgte til kongen, og sin herregård Glorup på Fyn. Disse to anleggene, Frederiksstaden og Glorup, er begge tatt opp i Kulturkanonen. Senere kontaktet han C.F. Harsdorff som Moltke engasjerte til å oppføre sin families gravkapell som tilbygg til Karise kirke.
Molkte og rytterstatuen
[rediger | rediger kilde]Moltke tok også del i handelsforetagender og var med i styret i Det Vestindisk-Guineiske og president i det Asiatiske Kompagni. Da Frederiksstaden i København ble anlagt i 1749, kom man i tanker om å smykke plassen med en statue av Frederik V. Moltke fant penger til finansieringen og det var Asiatisk Kompagni som sto bak. Utgiftene til monumentet svulmet til uante høyder og de øvrige medlemmer av Kompagniet viste til slutt Moltke ryggen.
Fall fra makten
[rediger | rediger kilde]Da Frederik V døde 14. januar 1766 var Moltkes periode ved makten forbi. Christian VII kunne ikke fordra han og omtalte han som en stork. (Moltke var høy og tynn). Allerede utpå sommeren samme år fikk han avskjed fra sine viktigste embeter og trakk seg tilbake til Bregentved. Senere var han i en kort periode med i landvesenkommisjonen som senere ble omdannet til General-Landvæsenskollegiet. Her fikk han mulighet til å virke for landboreformene. Han ble senere med i Overskattedirektionen og i Konseillet. Imidlertid varte ikke virksomheten her lenge. Da han avslo å ville ha noe med Schack Carl Rantzau og Struensee å gjøre, ble han avskjediget den 10. desember 1770.
Den siste tiden av sitt liv tilbrakte han vinteren i København og sommeren på Bregentved. Han ble begravet i Karise kirke.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Bregentved i Nicolai Eigtveds utforming -
Amalienborg med Moltkes Palé til venstre -
Marienlyst slott, utvidet og modernisert av Moltke -
Frederik Vs rytterstatue, som Asiatisk Kompagni betalte
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b RKDartists, oppført som Adam Moltke, RKD kunstner-ID 464723, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6k45j4s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Adam Gottlob, Greve (count) Moltke, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adam-Gottlob-Greve-Moltke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Moltke, Adam Gottlob, Count, oppført som Adam Gottlob, Count Moltke[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20221154196, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Historisk Tidsskrift 4. R. II og IV.
- Langhorn, De danske Moltker S. 27 ff.
- Museum 1890, S. 505 ff.
- Danmarks Adels Aarbog 1991-93, s. 521-909.
