Det armenske alfabetet
Utseende
Det armenske alfabetet | |||
---|---|---|---|
Type | Alfabet | ||
Språk | Armensk | ||
I bruk | Siden 400-tallet e.Kr. | ||
Avstamning | Førkananittisk → Fønikisk → Gresk → Armensk | ||
Beslektet | Kyrillisk, Koptisk, Latinsk | ||
Skriveretning | venstre-til-høyre | ||
Unicode | Fra U+0530 til U+058F, fra U+FB13 til U+FB17 |
Det armenske alfabetet er et alfabet som er blitt brukt til å skrive armensk siden 400-tallet.
Inntil 1800-tallet ble skriftsystemet som kalles gammelarmensk brukt for å skrive armensk, men senere har det armenske alfabetet blitt brukt til å skrive de to moderne dialektene østarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er այբուբեն ajbuben (uttales [ɑɪbubɛn]), og kommer av navnet på de to første bokstavene i det armenske alfabetet: Ա այբ ajb og Բ բեն ben.
Alfabetet
[rediger | rediger kilde]Bokstav | Navn | Uttale | Translitterasjon | Tallverdi | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tradisjonelt | Reformert | Uttale | Klassisk | Østlig | Vestlig | Klassisk | ISO 9985 | ||||
Klassisk | Østlig | Vestlig | |||||||||
Ա ա | այբ | [aɪb] | [aɪpʰ] | [ɑ] | a | 1 | |||||
Բ բ | բեն | [bɛn] | [pʰɛn] | [b] | [pʰ] | b | 2 | ||||
Գ գ | գիմ | [ɡim] | [kʰim] | [ɡ] | [kʰ] | g | 3 | ||||
Դ դ | դա | [dɑ] | [tʰɑ] | [d] | [tʰ] | d | 4 | ||||
Ե ե | եչ | [jɛtʃʰ] | [ɛ], [jɛ]1 i innlyd | e | 5 | ||||||
Զ զ | զա | [zɑ] | [z] | z | 6 | ||||||
Է է | է | [ɛː] | [ɛ] | [ɛː] | [ɛ] | ē | ê | 7 | |||
Ը ը | ըթ | [ətʰ] | [ə] | ə | ë | 8 | |||||
Թ թ | թօ | թո | [tʰo] | [tʰ] | t‘ | 9 | |||||
Ժ ժ | ժէ | ժե | [ʒɛː] | [ʒɛ] | [ʒ] | ž | 10 | ||||
Ի ի | ինի | [ini] | [i] | i | 20 | ||||||
Լ լ | լիւն | լյուն | [lʏn]2 | [l] | l | 30 | |||||
Խ խ | խէ | խե | [χɛː] | [χɛ] | [χ] | x | 40 | ||||
Ծ ծ | ծա | [tsɑ] | [tsʼɑ] | [dzɑ] | [ts] | [tsʼ] | [dz] | c | ç | 50 | |
Կ կ | կեն | [kɛn] | [kʼɛn] | [gɛn] | [k] | [kʼ] | [g] | k | 60 | ||
Հ հ | հօ | հո | [ho] | [h] | h | 70 | |||||
Ձ ձ | ձա | [dzɑ] | [tsʰɑ] | [dz] | [tsʰ] | j | 80 | ||||
Ղ ղ | ղատ | [ɫɑt] | [ʁɑtʼ] | [ʁɑd] | [ɫ] | [ʁ] | ł | ġ | 90 | ||
Ճ ճ | ճէ | ճե | [tʃɛː] | [tʃʼɛ] | [ʤɛ] | [tʃ] | [tʃʼ] | [ʤ] | č | č̣ | 100 |
Մ մ | մեն | [mɛn] | [m] | m | 200 | ||||||
Յ յ | յի | հի | [ji] | [hi] | [j] | [h]3, [j] | y | 300 | |||
Ն ն | նու | [nu] | [n] | n | 400 | ||||||
Շ շ | շա | [ʃɑ] | [ʃ] | š | 500 | ||||||
Ո ո | ո | [o] | [vo] | [o], [vo] i innlyd4 | o | 600 | |||||
Չ չ | չա | [tʃʰɑ] | [tʃʰ] | č‘ | č | 700 | |||||
Պ պ | պէ | պե | [pɛː] | [pʼɛ] | [bɛ] | [p] | [pʼ] | [b] | p | 800 | |
Ջ ջ | ջէ | ջե | [ʤɛː] | [ʤɛ] | [tʃʰɛ] | [ʤ] | [tʃʰ] | ǰ | 900 | ||
Ռ ռ | ռա | [rɑ] | [ɾɑ] | [r] | [ɾ] | r̄ | ṙ | 1000 | |||
Ս ս | սէ | սե | [sɛː] | [sɛ] | [s] | s | 2000 | ||||
Վ վ | վեւ | վեվ | [vɛv] | [v] | v | 3000 | |||||
Տ տ | տիւն | տյուն | [tʏn] | [tʼʏn]5 | [dʏn] | [t] | [tʼ] | [d] | t | 4000 | |
Ր ր | րէ | րե | [ɹɛː] | [ɹɛ]6 | [ɾɛ] | [ɹ]6 | [ɾ] | r | 5000 | ||
Ց ց | ցօ | ցո | [tsʰo] | [tsʰ] | c‘ | 6000 | |||||
Ւ ւ | հիւն | N/A7 | [hʏn] | [w] | [v]8 | w | 7000 | ||||
Փ փ | փիւր | փյուր | [pʰʏɹ]9 | [pʰʏɾ] | [pʰ] | p‘ | 8000 | ||||
Ք ք | քէ | քե | [kʰɛː] | [kʰɛ] | [kʰ] | k‘ | 9000 | ||||
Lagt til på 1200-tallet | |||||||||||
Օ օ | օ | [o] | [o] | ô | ò | N/A | |||||
Ֆ ֆ | ֆէ | ֆե | [fɛː] | [fɛ] | [f] | f | N/A | ||||
Bokstav | Tradisjonell | Reformert | Klassisk | Østlig | Vestlig | Klassisk | Østlig | Vestlig | Klassisk | ISO 9985 | Tallverdi |
Uttale | |||||||||||
Navn | Uttale | Translitterasjon |
- I starten av ord je /jɛ/, ellers e /ɛ/.
- Kun i tradisjonell ortografi i begynnelsen av ord eller ordstammer.
- I starten av ord vo /vo/, ellers o /o/.
- Armensk-iranere (ei undergruppe av østarmenere) uttaler denne bokstaven som [ɹ], som i klassisk armensk.
- I den reviderte ortografien har denne bokstaven blitt erstatta av digrafen <ու>, som representerer [u].
- Representerer vanligvis/v/, med enkelte unntak.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Armenian alphabet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) UNICODE-kart for det armenske alfabetet