Girolamo Mei
Girolamo Mei | |||
---|---|---|---|
Født | 27. mai 1519[1][2][3] Firenze | ||
Død | juli 1594 Roma | ||
Beskjeftigelse | Historiker, musikkforsker, musikkteoretiker |
Girolamo Mei (født 27. mai 1519 i Firenze, død juli 1594 i Roma) var en italiensk historiker og humanist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Girolamo Mei var elev av Piero Vettori.
Mei var opphavsmannen til de intellektuelle impulsene som fikk medlemmer av kunstnerkretsen Florentiner Camerata til å gjenopplive det greske musikkdramaet, og har med det fått en stor betydning i musikkhistorien.
Etter Boëthius var Girolamo Mei den første europeer som undersøkte den greske antikkens musikkteori. Resultatene la han fram i avhandlingen De modis musicis Antiquorum som han skrev i årene 1568–1573. Hypotesen hans var at de store greske tragediene ble skrevet for å framføres som sang og ikke som vanlig tale. Siden slik sang ikke er forenlig med polyfoni, ble Mei talsmann for enstemmig musikk med forståelig sangtekst.
Mei formidlet ideene sine i korrespondanse med eleven Vincenzo Galilei, et medlem av Florentiner Camerata. Meis teser gjorde at komponister i gruppen fikk inspirasjon til å utvikle en ny resitativ stil (stile recitativo), dvs snakkesang med enkelt instrumentalt akkompagnement. Stilen ble utviklet til monodisk musikk som i sin tur la grunnlaget for de første musikkdramaene, og senere operaen. Selv om Meis hypoteser sannsynligvis er feil, dannet de det idémessige utgangspunktet for en av de største musikalske omveltninger i musikkhistorien, overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Claude Palisca, Girolamo Mei, The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie (London: Macmillan, 1980), xii, 67-68.
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 13517235j[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Mei,_Girolamo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6rn5n6n, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]