Østerrike

Østerrike kan naturgeografisk inndeles i tre deler: Alpene i de vestlige og sentrale deler av landet, det bøhmiske massiv i nord og lavlandsområder hovedsakelig i øst.

Alpene dekker rundt 60 prosent av arealet; den høyeste fjelltoppen er Grossglockner, 3797 meter over havet. Det bøhmiske massiv er et ås- og skoglandskap, mens det øst og sør for Wien er lavland. Nord i landet renner den lengste elven Donau fra vest mot øst. Den store og grunne Neusiedlersjøen ligger på grensen mot Ungarn.

Klimaet er kontinentalt, med relativt varme somre og kalde vintre; klimaet varierer betydelig med høydeforhold.

Østerrike er det mest skogrike land i Mellom-Europa – om lag 40 prosent av arealet er skogdekt. Skoggrensen ligger på 1800-2200 meter over havet. Bøk, eik, lind og lønn er vanlige skogtrær i lavlandet. Østlige deler av landet har steppevegetasjon.

I skogene lever blant annet dåhjort, hjort, rådyr og villsvin. Gemse og alpesteinbukk er karakteristiske alpedyr. Neusiedlersjøen har store takrørskoger og et yrende fugleliv. 50 arter av ferskvannsfisker er påvist.

• Les mer om Østerrikes geografi, klima i Østerrike, planteliv i Østerrike og dyreliv i Østerrike.

Urbaniseringsgraden i Østerrike ligger på 68 prosent, noe som er relativt lavt i europeisk målestokk. Det er tettest bosetning i og omkring Wien og tett befolkning også i hoveddalene.

Ifølge siste folketelling (2001) har om lag 88 prosent av befolkningen tysk som morsmål.

Mennesker med migrasjonsbakgrunn utgjør cirka 26,4 prosent (2022) av befolkningen. Av eldre migrantgrupper har spesielt slovenere, kroater, slovaker, tyskere, tsjekkere, ungarere og tyrkere vært viktige. I de siste årene har flyktninger fra Midtøsten og sørøst-Asia vokst raskest.

51,9 prosent av Østerrikes befolkning er medlemmer av Den katolske kirke, mens omlag 2,9 prosent er protestanter (desember 2022). Rundt 8,3 prosent er muslimer (2021). Andre er ortodoks kristne, jøder, eller de utgjør andre religiøse minoriteter. Andelen av befolkningen som ikke tilhører et religiøst trosfellesskap, økte i perioden 1961-2021 med nær 20 prosentpoeng.

• Les mer om Østerrikes befolkning, religion i Østerrike og språk i Østerrike.

Østerrike er en forbundsstat og en republikk. Statsoverhodet er en president som velges direkte av folket for seks år, med mulighet for ett gjenvalg. I tillegg til å ha en seremoniell rolle har presidenten blant annet overkommando over hæren, presidenten nominerer forbundskansleren, kan avskjedige regjeringen og nekte å godta forbundskanslerens forslag til ministre. Den østerrikske presidenten har dermed videre fullmakter enn for eksempel den tyske, selv om den utøvende myndighet også i Østerrike hovedsakelig ligger hos forbundskansleren og regjeringen. Nasjonalforsamlingen består av et nasjonalråd (183 medlemmer) og et forbundsråd (61 medlemmer).

Den nåværende østerrikske regjering ble innsatt 9. oktober 2021 og er en koalisjon mellom Österreichische Volkspartei (ÖVP) og Die Grünen. Forbundskansler er Karl Nehammer (ÖVP), visekansler Werner Kogler (Die Grünen).

Den 29. september 2024 ble det holdt valg til nytt nasjonalråd, der det høyrepopulistiske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) med 29,2 prosent for første gang ble største parti – foran ÖVP (26,5 prosent) og Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) med 21 prosent. Siden ingen andre partier vil sitte i koalisjon med FPÖ, har presidenten gitt ÖVP-leder Karl Niehammer i oppdrag å danne ny regjering.

Østerrike er inndelt i ni land (delstater). Hvert land ledes av en folkevalgt landdag.

Forsvaret er basert på verneplikt med en førstegangstjeneste på 6 måneder. Flyvåpenet og flåten hører inn under hæren. Landet er nøytralt og bidrar til FNs fredsbevarende organisasjoner.

Østerrike er medlem blant annet av FN siden 1955, EU siden 1995, Europarådet, Verdens handelsorganisasjon og OECD.

• Les mer om Østerrikes politiske system og Østerrikes forsvar.

Østerrikes historie er preget av at landets sentrale geografiske posisjon i Europa.

Romerne la under seg landet sør for Donau i 16–15 fvt. og opprettet militærkolonier, blant annet Vindobona (Wien). Provinser som dekket eller berørte østerriksk område, var Raetia, Noricum og Pannonia.

Opprinnelsen til staten Østerrike er markgrevskapet Marchia Austria, som Karl den store opprettet cirka år 790 for å beskytte sitt rike mot slavere og avarere. I 1156 ble Østerrike eget hertugdømme under det tysk-romerske keiserrike. Fyrsteslekten Habsburg kom til makten på 1200-tallet, og kom til å prege regionen helt fram til vår tid.

I 1699–1737 tok Østerrike Ungarn fra tyrkerne. Som alliert med Russland spilte Østerrike en viktig rolle i stormaktspolitikken etter napoleonskrigene.

I 1866 tapte Østerrike en krig mot Preussen. Dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn ble etablert i 1867. Til 1918 hadde Ungarn status som likestilt statsdel i Østerrike-Ungarn. Nasjonale motsetninger førte til stor uro, og første verdenskrig ble utløst av attentatet på det habsburgske tronfølgerparet i Sarajevo i 1914.

Det tysktalende Østerrike ble egen republikk i 1918. De allierte forbød en tilslutning til Tyskland, noe som likevel skjedde i 1938 (Anschluss).

I 1945 ble Østerrike delt i fire okkupasjonssoner, styrt av Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA. Okkupasjonen ble formelt opphevet i 1955, da Østerrike ble et selvstendig land, som forpliktet seg til nøytralitet. Østerrike ble medlem av EU i 1995. Euro ble innført som myntenhet i 2002.

• Les mer om Østerrikes historie og se kronologisk oversikt over Østerrikes historie.

De fleste arbeider i serviceyrker og industri. Det er stor produksjon av maskiner, kjemiske produkter, stål og metallvarer samt vin. Viktig er også tekstil- og bekledningsindustri. Olje tas opp i nordøst og gass øst for Wien.

Nær 43 prosent av arealet er jordbruksland. Det meste er natureng og beiteland, og i dal- og fjellstrøkene dominerer husdyrhold. I lavlandet dyrkes blant annet hvete, sukkerbeter, mais, bygg, poteter, frukt og vindruer. Halvparten av produksjonen i skogbruket går til sagtømmer; nesten halvparten av trelasten eksporteres. Tyskland er største samhandelsland.

Turisme er en viktig næring med blant annet godt besøkte vintersportssteder i Alpene og rike kulturtilbud i Wien og Salzburg.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Østerrike, Østerrikes utenrikshandel og mynt, mål og vekt i Østerrike.

Skolen i Østerrike er obligatorisk og gratis for alle barn i alderen 6 til 15 år. Landet har mange universiteter og høyskoler. Universitetet i Wien fra 1365 er de tysktalende lands eldste universitet.

Österreichischer Rundfunk (ORF) er det statlige kringkastingsselskapet. Det er etablert en rekke kommersielle radiostasjoner etter 1998. Østerrike har 277 aviser (2023). Landets første avis utkom i 1615.

Østerrike har hatt mange kjente kunstnere, musikere og forfattere. I middelalderen blomstret de såkalte minnesangerne, blant andre Walther von der Vogelweide, og mestersangerne. I perioden 1770-1820 dominerte wienerklassisismen musikklivet (Haydn, Mozart, Beethoven). Senere betydelige komponister er blant andre Franz Schubert, Johann Strauss d.e. og Johann Strauss d.y., Gustav Mahler, Franz Lehár og Arnold Schönberg.

Franz Grillparzer var en av 1800-tallets største forfattere. Blant forfatterne på 1900-tallet kan blant andre Rainer Maria Rilke, Franz Werfel, Arnold Zweig og Ingeborg Bachmann nevnes, på 2000-tallet blant annet Thomas Bernhard, Gerhard Roth og Ernst Jandl. Blant de mest kjente samtidsforfatterne er nobelprisvinnerne Elfriede Jelinek og Peter Handke.

Kjente moderne malere er Egon Schiele, Gustav Klimt, hans elev Oskar Kokoschka og Friedensreich Hundertwasser.

På 1600-tallet var Johann Bernhard Fischer von Erlach den ledende innen en selvstendig østerriksk barokkarkitektur. I perioden 1848-1916 var arkitekturen preget av etterligning av historiske stilarter. I 1920-årene ble Wiens boligarkitektur toneangivende i Europa.

På 1800-tallet var Burgtheater i Wien den tyskspråklige verdens viktigste teater; det var preget av historisk-romantisk dramatikk og folkestykker. Folkestykketradisjonen fikk en sosialkritisk utvikling med Ödön von Horvath som en av de betydeligste dramatikere. På 1900 var problemorientert samtidsdramatikk og symbolsk orientert drama viktig; i dag dekker teatret, som er den største tyskspråklige scenen i Europa, hele spekteret fra klassikere via folkelig teater til samtidsteater.

Wien er sentrum for østerriksk dans, der ballett spiller en betydelig rolle; i utlandet er den mest kjent fra den årlige nyttårsballetten.

Østerriksk film har i stor grad vært preget av tysk filmtradisjon, og mange østerrikske produsenter har gjort seg gjeldende i amerikansk filmproduksjon. Kjente skuespillere er blant andre Curd Jürgens, Romy Schneider, Maximilian Schell og Arnold Schwarzenegger.

• Les mer om skole og utdanning i Østerrike, massemedier i Østerrike, Østerrikes litteratur, kunst i Østerrike, arkitektur i Østerrike, musikk i Østerrike, dans i Østerrike og film i Østerrike.

Norge har ambassade i Wien, og Østerrike har ambassade i Oslo. Det økonomiske samkvem er relativt beskjedent, med bare få østerrikske firmaer i Norge og tilsvarende få norske firmaer i Østerrike. Representert er blant annet Norske Skog, Norsk Hydro, Tomra, Orkla, TINE og Sunpor.

• Donau
• Alpene
• Mellom-Europa

• FN-sambandet om Østerrike
• Utenriksdepartementets landsider om Østerrike
• BBCs landside om Østerrike
• CIA World Factbook om Østerrike
• Statistik Austria
• Austria-Forum, tyskspråklig leksikon om Østerrike