Læren om apostolisk suksesjon bygger på en bestemt tolkning av Bibelen og er sterkt forankret i katolsk tradisjon. Gjennom presteinnvielsesritualet får enhver katolsk prest del i det oppdraget som Jesus ga til apostelen Peter om å lede kirken: «På deg vil jeg bygge min kirke» (Matteus 16, 17–19). Ifølge denne tradisjonen reiste apostelen Peter til Roma umiddelbart etter Jesu død, og ble den første biskop. Som biskop av Roma utpekte Peter andre biskoper etter modell av hvordan han selv var blitt utpekt av Jesus, og sendte dem ut for å spre kristendommen. Disse biskopene utpekte i sin tur prester til å lede de lokale menighetene, og slik oppsto ordningen med apostolisk suksesjon.
Paven, eller den «romerske biskop» (latinsk Romanus Pontifex), regnes som apostelen Peters etterfølger, og er den fremste av alle biskoper og kirkens leder.
Biskopen er leder av et bispedømme hvor han forvalter sakramentene, har ansvar for forkynnelse og for menighetens ve og vel. Biskopene har under ledelse av paven del i læremyndigheten i kirken, og har således oppsyn med prestene under sin myndighet.
Det finnes to typer prester, sekularprester og ordensprester. Ordensprester tilhører et ordenssamfunn. Sekularprestene avlegger lydighets- og kyskhetsløfte, men ikke fattigdomsløfte. Kirken tillater ikke kvinner å inneha embeter i kirken utenom nonner som kan få ulike lederoppgaver innad i sin egen orden. Alle prester lever i sølibat, men gifte menn kan vigsles til diakoner, eller hjelpeprester som bistår under ritualene med ulike oppgaver eller liturgiske tjenester, men diakoner kan ikke feire messe eller høre skriftemål. Spørsmålet om kvinnelige prester er blitt reist i Den katolske kirke, ofte av nonner, men er hittil blitt avvist.
I 1970-årene forlot mange katolske prester sin tjeneste, enten på grunn av problemer med sølibatet eller fordi de kom i identitetskrise som følge av forventningene til reformer i kjølvannet av vedtakene som ble gjort under Det andre Vatikankonsil (1962–1965). I tillegg til å fjerne sidealtere og legge mindre vekt på helgendyrkelse og Maria-kult, ble det vedtatt at latin skulle erstattes med folkespråket og at presten som hovedregel skulle stå med ansiktet vendt mot menigheten under messen. I løpet av 1980-tallet økte antallet prester som ikke tilhører en klosterorden (sekularprester) fra 254 800 til 260 600, mens antallet som tilhører en orden (ordensprester) sank i samme periode fra 147 100 til 144 000. I 2014 var det i overkant av 415 000 katolske prester på verdensbasis.
Kommentarer (2)
skrev Eivind Sehested Zakariassen
I artikkelens tittel har "den katolske kirke" liten forbokstav, mens det i selve artikkelen blir brukt stor forbokstav. Jeg vil tro at det siste er riktig, og at tittelen er feil. Jeg bruker ofte titlene på snl.no til å sjekke om det skal være stor eller liten forbokstav.
svarte Mari Paus
Takk for innspillet! Du har helt rett, og dette er rettet nå.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.