Romanias befolkning

Den årlige befolkningsveksten i Romania har siden 1992 vært negativ og var i 2016 på –3,4 promille. Befolkningsnedgangen skyldes først og fremst at fødselshyppigheten er gått ned til omtrent halvparten av hva den var i 1970-årene (sterkest nedgang i 1980-årene og helt i begynnelsen av 1990-årene, fra midten av 1990-årene mer stabilt), at dødeligheten har steget noe i samme tidsrom, og at spedbarnsdødeligheten er høy til å være i Europa. Den var i 2019 på 6,2 (antall som døde i sitt første leveår per 1000 levende fødte), en nedgang fra 18,6 i 2000, 29,3 i 1980, 49,4 i 1970 og 75,7 i 1960. Spedbarnsdødeligheten er lavere i byene enn på landsbygda (2019: 4,8 i byene, 7,9 på landsbygda).

Befolkningen har de senere årene fått et stadig eldre preg. I 1990 tilsvarte tallet på innbyggere over 60 år 66 prosent av dem som var under 15 år. I 2011 tilsvarte tallet på innbyggere over 65 år 102 prosent av dem som var under 15 år. I 2021 var dette tallet steget til 121 prosent. I 2019 var gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen 72,5 år for menn og 79,5 år for kvinner.

Mens nasjonale minoriteter utgjorde en relativt stor andel av Romanias befolkning i mellomkrigstiden (1930: 28 prosent), har andelen vært lavere etter andre verdenskrig. Det skyldes landavståelser til Sovjetunionen (Bessarabia og Nord-Bukovina) i 1944, krigstidens jødeutryddelser og den etterfølgende utvandring av mange overlevende jøder til Israel, og utvandring av flertallet av den tyske befolkningen (cirka 200 000 utvandret mellom 1967 og 1989, cirka 100 000 fra 1990 til 1995).

Ved folketellingen i 2021 var det 89,4 prosent rumenere, 6,0 prosent ungarere, 3,4 prosent rom, 0,28 prosent ukrainere, 0,14 prosent tyskere, samt mindre grupper av tyrkere, russere, tatarer, serbere, slovaker, bulgarer, kroater, jøder og andre. Tallet på rom antas å være høyere i virkeligheten. Ungarerne (inkludert szeklerne) holder i det vesentlige til i Transilvania (ungarsk Erdély). I de to fylkene Harghita og Covasna i det indre av landsdelen, langt fra grensen mot Ungarn, utgjør de flertallet med henholdsvis 85 og 74 prosent. Også den tyske minoriteten har vært hjemmehørende i Transilvania (tysk Siebenbürgen), foruten i Banat.

Befolkningstettheten er 84 innbyggere per kvadratkilometer, men fordeler seg ujevnt geografisk. Høyest er tettheten i Valakia, midtre og nordre del av Moldova og i deler av Transilvania, lavest er den i Donaudeltaet. I 2016 bodde 54 prosent av befolkningen i byer mot 20 prosent i 1930. Fram til rundt 1990 økte urbaniseringen, deretter har industriens omstillingsproblemer ført til en viss tilbakegang.

Den største byen er hovedstaden Bucureşti med 2 155 000 innbyggere (2020). Blant de øvrige større byene er regionale sentrer som Iaşi (388 300), Timişoara (323 700), Cluj-Napoca (328 000), Constanţa (310 200), Craiova (298 500), Galaţi (305 900), Brașov (289 100), Ploiești (223 900), Oradea (221 000) og Brăila (198 900).

Bondebefolkningen bor mest i landsbyer, mange av de har flere tusen innbyggere.

• Religion i Romania
• Språk i Romania
• Romanias samtidshistorie
• Romania