Romania

Det er stor variasjon i landskapsformene. Omkring 36 prosent er bakkeland og platåer, 33 prosent sletteland og 31 prosent fjell. Det er tre hovedregioner: Transilvania, Valakia og Moldova. Moldova er altså navn både på en landsdel i Romania og nabolandet i øst. Fjellkjeden Karpatene kommer inn i Romania fra nord og strekker seg først mot sør og så mot vest som en omvendt L.

Øst for Karpatene ligger Moldova, og i sør Valakia, begge preget av fruktbare slettelandskap. Vest og nord for Karpatene er Transilvania, et 300–800 meter høyt bakkeland med åser og bølgende landskapsformer. Den høyeste toppen i De rumenske karpatene er Moldoveanu (2544 meter over havet). Av Donaus nedre løp ligger 1075 kilometer i Romania eller er grenseelv. Det store Donaudeltaet i munningen mot Svartehavet er et av Europas største og viktigste våtmarksområder med et rikt fugleliv.

Dyrelivet i Romania er variert, blant annet fins det fortsatt en betydelig bjørnebestand. Tregrensen i Karpatene varierer mellom 1300 og 1850 meter over havet, og mange fjellskråninger er skogkledde. Klimaet i det meste av landet er kontinentalt med store temperatursvingninger gjennom året, men med betydelige regionale forskjeller.

• Les mer om Romanias geografi, Dyreliv i Romania, Planteliv i Romania og Klima i Romania

Den største befolkningsgruppen utgjøres av rumenere, 89,3 prosent ved folketellingen i 2021. Den nest største gruppen er ungarere, med 6,0 prosent. Selv om det bor en del ungarere nær grensen mot Ungarn, er de fleste å finne i mer sentrale områder av Transilvania. Ved folketellingen i 2021 oppgav 3,4 prosent at de var rom (sigøynere), men tallet kan være for lavt. Da tallene fra folketellingen ble offentliggjort i desember 2022, påstod en rom-organisasjon at en rekke rom-bosetninger var blitt oversett ved tellingen. Ingen andre etniske grupper utgjør i dag over 1 prosent av befolkningen. Tidligere var det betydelige grupper av både tyskere og jøder. I dag er rekkefølgen av de mindre gruppene slik: ukrainere, tyskere, tyrkere.

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 84 per kvadratkilometer, men den fordeler seg ujevnt geografisk. De siste årene har befolkningen blitt redusert på grunn av utvandring og lave fødselstall. Mens befolkningen ved folketellingene i 2002 og 2011 var på henholdsvis 21,68 millioner og 20,12 millioner, var den ved tellingen i 2021 på 19,05 millioner. Gjennomsnittsalderen i 2022 var 42,3 år. Den har økt i flere år, og landet har en stadig eldre befolkning. Urbaniseringstakten var sterk i kommunisttiden til 1989, men store omstillingsproblemer i industrien gjør at flere nå flytter fra byene til landsbygda enn omvendt. Om lag 45 prosent bor på landsbygda, der bosettingen stort sett er konsentrert i landsbyer.

Den rumensk-ortodokse kirke er landets dominerende religionssamfunn (folketelling 2021: 85,3 prosent), men det er også betydelige innslag av romersk-katolske (4,5 prosent), reformerte (3,0 prosent), foruten pinsevenner, gresk-katolske (unerte) og baptister. Rumensk er landets offisielle språk og morsmål for 91,6 prosent av befolkningen. Ungarsk er det viktigste minoritetsspråket (6,3 prosent). I de fylkene det bor flest ungarere (Harghita og Covasna), er ungarsk språket for flertallet av befolkningen. Romanés (romani) snakkes av mange romfolk.

• Les mer om Romanias befolkning, Språk i Romania og Religion i Romania.

Romania er republikk med en president som velges ved direkte valg hvert femte år. Fram til 1947 var landet kongedømme. Grunnloven er fra 1991 og ble revidert i 2003. Den lovgivende og bevilgende makten ligger hos parlamentet, som har to kammer, Senatet og Deputertkammeret. Valgperioden er på fire år.

Regjeringen ledes av en statsminister. Den utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, men også presidenten har noen utøvende funksjoner. I de siste presidentperiodene har det vært en viss kompetansestrid mellom presidenten og statsministeren.

Landet er delt inn i 41 fylker (județe) foruten hovedstadsområdet. Høyesterett (Înalta Curte de Casație și Justiție) er den øverste domstolen. Det finnes også en forfatningsdomstol (Curtea Constituțională).

Forsvaret består av hæren, luftvåpenet og marinen. Etter at Romania ble med i NATO i 2004, er en omfattende modernisering satt i gang. Fra 2007 har ikke landet lenger militær verneplikt i fredstid, men en yrkeshær.

Romania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet (fra 1993). Romania var medlem av de tidligere samarbeidsorganisasjonene Warszawapakten og Comecon.

I 2005 ble avtalen om medlemskap i EU inngått, og landet ble medlem fra 2007. I 2011 bekreftet EU-kommisjonen at Romania (og Bulgaria) oppfylte kravene for å bli med i Schengensamarbeidet. Men motstand fra enkelte EU-land har gjort at innlemmelsen stadig har blitt utsatt. Nederland spilte lenge en viktig rolle i motstanden, men til slutt var det bare Østerrike som nedla veto. En foreløpig løsning kom våren 2024. Da ble Romania (og Bulgaria) med i Schengen-området, men med en begrensning: Grensekontrollene på flyplasser og i havner skulle oppheves, men ikke kontrollene på vei- og jernbaneoverganger.

• Les mer om Romanias politiske system og Romanias forsvar.

Et av de eldste europeiske funnstedene for Homo sapiens er i Romania. De første innbyggerne med kjent etnisk tilhørighet talte et indoeuropeisk språk og ble kalt getere av grekerne og dakere av romerne. Dakerne var fra 200-tallet fvt. organisert i et kongerike som ble erobret av den romerske keiser Trajan i 106 evt. Etter at det romerske styret tok slutt i 275, var de neste tusen år preget av invasjoner og folkevandringer med usikkert historisk kildemateriale.

På 1300-tallet oppstod fyrstedømmene Valakia og Moldova. Transilvania var under ungarsk styre fra 1000-tallet. Fra rundt 1500 var Valakia og Moldova under osmansk (tyrkisk) herredømme, men med innenlandske fyrster. Transilvania var også en tid under osmansk herredømme, men kom i 1688 under den østerrikske keiseren. I 1859 inngikk Valakia og Moldova en union, fra 1862 med navnet Romania. Full uavhengighet fra Det osmanske riket ble oppnådd i 1878. Landet ble kongedømme i 1881.

Som en følge av første verdenskrig ble Romania utvidet med Transilvania og Bessarabia. Bessarabia var den østlige delen av Moldova, erobret av Russland i 1812. Fra slutten av 1800-tallet begynte en modernisering av landet, der en fattig bondebefolkning utgjorde flertallet. Vestlig lovgivning ble kopiert, men de nye institusjonene manglet ofte reelt demokratisk innhold. I mellomkrigstiden var det sterke politiske motsetninger, og i 1938 innførte kong Carol 2. et personlig diktatur.

Under andre verdenskrig mistet Romania Bessarabia og mye av Transilvania. Landet var alliert med Nazi-Tyskland, men skiftet side i august 1944 og fikk Transilvania tilbake. Det tapte Bessarabia ble til sovjetrepublikken Moldova.

Etter krigen ble landet et kommunistisk diktatur, fra 1965 med Nicolae Ceaușescu på toppen. Regimet ble styrtet i desember 1989, og overgangen til markedsøkonomi og flerpartisystem begynte.

• Les mer om Romania – forhistorie, Romanias historie til 1989 og Romanias historie etter 1989.

Romania har i dag et næringsliv der de tjenesteytende næringene betyr mest både for verdiskapingen og sysselsettingen. Men landet har en av de svakeste økonomiene i EU. Det er store sosiale forskjeller og mye fattigdom. I 2022 var bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger 12 188 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP): 39 872 USD. BNP sank på hele 1990-tallet. Deretter var det rask vekst i flere år. I 2009 var det en kraftig tilbakegang, deretter forsiktig vekst. Fra 2013 hadde Romania noen år en av de sterkeste vekstratene i EU, inntil koronavirus-pandemien førte til ny tilbakegang i 2020.

Romania har rike jordbruksressurser. Eiendomsstrukturen har flere ganger de siste hundre årene vært endret fundamentalt: fra storgodsdrift på begynnelsen av 1900-tallet til jordreform med mange småbønder i mellomkrigstiden, kollektivisering i kommunistperioden til 1990 og deretter privatisering. En del av driften i dag er moderne lagt opp med store enheter og høy grad av mekanisering, samtidig som det er svært mange små bruk med lav produktivitet.

Etter andre verdenskrig ble det satset sterkt på industrialisering. Oljesektoren er av eldre dato. Etter kommunismens fall viste mye av storindustrien seg lite lønnsom under de nye markedsforholdene og lot seg ikke opprettholde. Landet har i dag likevel en variert industri med enkelte framgangsrike bransjer, som bilindustrien.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Romania og Mynt, mål og vekt i Romania.

Litteratur, bildende kunst, musikk og teater har sterke tradisjoner i Romania. Lyrikeren Mihai Eminescu (1850–1889) regnes som landets nasjonaldikter. I mellomkrigstiden var bredden stor i alle sjangrer, også med eksperimentelle former. Eugène Ionesco (1909–1994), en av de største innen absurd teater, var fra Romania, men bosatte seg i Frankrike. Nicolae Grigorescu (1838–1907) er det største navnet innen malerkunsten. Billedhuggeren Constantin Brâncuși (1876–1957) er et verdensnavn.

Rumensk folkediktning, folkemusikk og folkedans er rik og særpreget. Folkemusikken har innvirket på kunstmusikken, noe som er tydelig hos Romanias største komponist, George Enescu (1881–1955). Etter 2000 er rumensk film blitt kjent for flere mesterverk.

I mellomkrigstiden var analfabetisme fortsatt et betydelig problem. Senere er skolevesenet kraftig utbygd. Det er obligatorisk tiårig skole, hvorav de første åtte klassene er felles for alle. De to siste årene er delt mellom praktisk og teoretisk utdanning, den siste fører fram til studenteksamen etter ytterligere to år. Skolestart er ved sju år. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole. Universiteter og høyskoler er dels offentlige, dels private.

Massemediene preges av at sensasjonsavisene har de største opplagene. Det finnes også flere kvalitetsaviser, men opplagene er beskjedne i forhold til folkemengden. Ved siden av den statseide kringkastingen med flere radio- og TV-kanaler er det flere landsdekkende private TV-kanaler og mange mindre lokale radio- og TV-kanaler.

• Les mer om Litteratur i Romania, Kunst i Romania, Musikk i Romania, Dans i Romania, Teater i Romania, Skole og utdanning i Romania og Massemedier i Romania.

Forbindelsene mellom Romania og Norge er begrenset, selv om de er blitt flere i tiden etter kommunismens fall i 1989. Landene har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905, først gjennom legasjonene i Berlin. Den første bilaterale avtalen var en handelsavtale i 1910. Den første diplomatiske representasjonen var opprettelsen av en rumensk legasjon i Kristiania i 1917, mens Norge fikk sin første stedlige representasjon i Romania med en legasjon i 1935. I lange perioder har de diplomatiske stasjonene vært nedlagt av økonomiske grunner og forbindelsene ivaretatt med sideakkrediteringer.

Romanias president Nicolae Ceaușescu var på statsbesøk i Norge i 1980. Kong Harald og dronning Sonja var på statsbesøk i Romania i 1999. Romanias president Emil Constantinescu var på offisielt besøk i Norge i 1998 og president Traian Băsescu i 2007.

Norge importerer særlig skip, skrog og maskiner fra Romania, men samhandelen mellom landene har generelt vært begrenset. Det samme gjelder økonomiske investeringer. I mellomkrigstiden var Mustads fabrikk i Galați (hesteskosøm med mer) den største norske investeringen. Etter kommunisttiden har en rekke norske selskaper etablert seg i Romania, blant annet Blom (kart), Orkla (næringsmiddelindustri), Aker (skipsbygging, senere som STX OSV).

Det har vært kulturelle forbindelser mellom Norge og Romania på de fleste områder. Mye norsk litteratur er oversatt til rumensk, men også en del rumensk til norsk, blant annet flere romaner av den mest kjente prosaforfatteren i Romania i dag, Mircea Cărtărescu. Ved universitetet i Cluj-Napoca har det vært en omfattende undervisning i norsk siden 1991, senere også ved universitetet i Iași. Undervisning i rumensk i Norge har vært mer sporadisk. Etter kommunistregimets fall i 1989 ble det fra Norge organisert en rekke hjelpesendinger til nødlidende, ikke minst til barnehjemsbarn. Noen tiltak gikk over i mer langsiktige prosjekter.

Etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har landet vært nest største mottaker av EØS-midler. For perioden 2014–2021 er beløpet 502 millioner euro. Nesten 98 prosent finansieres av Norge. Midlene støtter blant annet tiltak i justissektoren, miljøteknologi, inkludering av romfolk, frivillige organisasjoners arbeid, kulturminnevern, og det er mange norske samarbeidspartnere i prosjektene. Etter 1989, og spesielt etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har innvandringen fra Romania til Norge økt. Det var overgangsordninger for arbeidssøkende rumenere fram til 2012. I 2021 bodde 15 593 rumenere og 2698 barn med rumenske innvandrerforeldre i Norge.

• Romanias geografi
• dyreliv i Romania
• planteliv i Romania
• klima i Romania
• Romanias befolkning
• språk i Romania
• religion i Romania
• Romanias forhistorie
• Romanias historie til 1989
• Romanias historie etter 1989
• økonomi og næringsliv i Romania
• mynt, mål og vekt i Romania
• litteratur i Romania
• kunst i Romania
• musikk i Romania
• dans i Romania
• teater i Romania
• skole og utdanning i Romania
• massemedier i Romania
• Romanias politiske system
• Romanias forsvar

• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Romania
• BBCs landside om Romania
• CIA World Factbook om Romania