amt

I den første tiden ble det foretatt en rekke endringer i amtsstrukturen. Amtet Halsnøy kloster og Hardanger ble i 1664 omregulert til fogderiet Søndhordland og Hardanger, og ble underlagt Bergenhus stiftamt. Neste regulering kom i 1671, da Søndmøre fogderi ble overført til Romsdals amt. I 1675 opprettet kongen Nordfjord og Sunnmøre amt, men dette amtet ble allerede i 1680 tilbakeført til Bergenhus stiftamt, og i 1689 ble Sunnmøre nok en gang underlagt Romsdals amt.

Noe nytt innenfor administrasjonen kom til i 1671, da Laurvigen (Larvik) grevskab ble opprettet for Ulrik Frederik Gyldenløve. Grevene fikk en amtmanns myndighet i distriktet. Dette grevskapet omfattet hele det tidligere Brunla len og amt. Tønsberg amt ble i 1673 omdannet til grevskap, men dette grevskapet ble senere inndratt av kongen, og deretter solgt i 1678 til Gyldenløve. I 1683 solgte Gyldenløve grevskapet til feltmarskalk Gustav Wilhelm von Wedel, som i 1684 ble greve, og grevskapet fikk navnet Jarlsberg.

I 1680 ble det opprettet et nytt amt da fogderiene Hallingdal, Eiker og Buskerud ble skilt ut fra Akershus stiftamt og ble et eget amt med navnet Buskerud, oppkalt etter gården med samme navn. Samme år ble Vardøhus amt (Finnmark) lagt under magistraten i Bergen, men bestyrt av amtmannen i Nordlandene. Dette ble ingen varig ordning, og i 1685 ble Vardøhus et eget amt, og amtmannen ble underlagt stiftamtmannen i Trondhjem. Også Nordlandenes amt (Nordland og Troms) ble i 1685 overført fra Bergenhus stiftamt til Trondhjems stiftamt.

Stavanger stiftamt ble i 1682 gitt navnet Christiansand stiftamt, etter at biskop og stiftamtmann ble flyttet fra Stavanger til Kristiansand. Stiftamtet omfattet amtene Agdesiden (Agder), Bratsberg (Telemark) og Stavanger (Rogaland). Agdesiden ble i 1685 delt i to nye amt, Nedenes og Lister og Mandal. Det store Akershus amt ble delt i 1687, da Gudbrandsdalen og Hedemarkens amt ble opprettet. Dette amtet ble i 1694 igjen en del av Akershus amt etter at amtmannen døde. Det kom en ny deling i 1757 da Oplandenes amt (Hedemark og Oppland) ble utskilt fra Akershus amt. Dette store amtet ble i 1781 delt i de to amtene Hedemarken amt og Kristians amt (Oppland).

Bergenhus stiftamt ble i 1783 delt i amtene Nordre Bergenhus (Sogn og Fjordane) og Søndre Bergenhus (Hordaland). I 1787 ble fogderiene Senjen og Tromsø overført fra Nordlandenes amt til Vardøhus. Dette store amtet fikk da navnet Finmarken. Det store Trondhjems amt ble i 1804 delt i Nordre og Søndre Trondhjems amt, da det ble for mye reising mellom de ulike tingstedene for stiftamtmannen.

Da Norge i 1814 ble skilt fra Danmark, var det 4 stiftamt (Christiania, Christiansand, Bergenhus og Trondhjem) og 17 amt i riket. Stiftamtmannen i Christiansand var også amtmann i Lister og Mandals amt. Stiftamtmannen i Bergenhus var amtmann i Søndre Bergenhus amt, og stiftamtmannen i Trondhjem var amtmann i Søndre Trondhjems amt.

Stiftamtmennene hadde et overoppsyn med amtmennene i de underliggende amtene, men denne funksjonen bortfalt etter hvert, selv om stiftamtmannen fortsatt hadde høyere rang enn amtmannen. Etter at adelsloven ble vedtatt i 1821, ble grevskapene Jarlsberg og Laurvig slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt.

I 1831 ble byen Bergen et eget byamt, utskilt fra Søndre Bergenhus amt. Et nytt byamt oppsto i 1842 da Christiania (Oslo) ble skilt ut fra Akershus amt. Finmarkens amt ble delt i 1844 da Tromsø amt (Troms) ble opprettet. Amtmannen i Tromsø ble da stiftamtmann i Tromsø og Finmarkens amter.

Hedemarkens og Christians amt ble i 1864 gjort til stiftamt etter at Hamar på nytt ble bispesete. Amtmannen i Hedemarkens amt ble deretter stiftamtmann. I 1907 fikk Bergen byamt og Søndre Bergenhus felles amtmann, men distriktet bestod fremdeles av to amt.