Len er et begrep for et jordegods eller et distrikt som ble styrt av en lensinnehaver (lensmann, på norsk ofte kalt lensherre). Len ble overført fra en konge, adelsmann eller geistlig (dominus feudi), til som oftest en adelsmann, som da ble en vasall under den som hadde gitt ham lenet. Til gjengjeld avla vasallen en troskapsed, som ofte innebar et løfte om militær støtte, til den som hadde overført lenet til ham.
Faktaboks
- Uttale
-
leːn
- Etymologi
- fra norrønt lén, fra middelnedertysk lēn, egentlig ‘lån’; jevnfør lån
- Også kjent som
-
latin feudum; beneficium
Lensvesenet oppstod i Europa i tidlig middelalder, etter at det sentralstyrte romerske riket gikk i oppløsning. Forlening av områder eller gods er kjent fra gammel tid, men systemet ble formalisert og utbygd i Frankerriket under karolingerne. Lensinnehaverne kunne ha vasaller, som igjen kunne ha undervasaller. Dette hierarkiet var en del av det politisk-økonomiske systemet som vanligvis kalles føydalisme.
Oppsplittingen av konge- og keiserrikene i len førte til en oppløsning av statsmakten, og lensinnehaverne kunne bli mer eller mindre selvstendige herskere i sine områder. Lengst gikk oppløsningen i det tysk-romerske riket, hvor det oppsto selvstendige riker med full suverenitet, men formelt underlagt keiseren.
I Norden var lenet som regel en administrativ enhet. I Norge ble len som administrativ enhet innført i senmiddelalderen, og erstattet i løpet av 1400-tallet de tidligere syslene. Denne artikkelen handler i hovedsak om len i Norge og Norden. For å lese om lensvesenet ellers i Europa, se artikkelen om føydalisme.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.