fedrekult

De avdøde forfedrene, eller i sjeldne tilfeller mødrene, kan, i ulike kulturer, tenkes å være enten velvillige eller farlige, og holdningen til dem kan være preget av kjærlighet eller frykt. I begge tilfeller er det viktig å blidgjøre dem, og offergaver står gjerne sentralt i kulten. Det kan dreie seg om ofring av mat og drikke, klær, eller røkelse. Ofringen kunne ta form av brennoffer, tidligere sannsynligvis også av mennesker. Ofrene kunne utføres som fellesritualer, eller som private ritualer i hjemmene.

I tradisjonelle kulturer kan fedrene og deres ånder være symbolisert på ulike måter, for eksempel gjennom billedstøtter (i Polynesia og Afrika), tretavler der deres navn er skrevet (i Kina og Japan), hodeskaller (på Ny-Guinea) eller dyr. I moderne kulturer kan et folks, en gruppes eller families avdøde forfedre (og formødre) også representeres gjennom statuer, malerier, fotografier og film.

Fedrekult finnes i svært mange ulike kulturer og på mange kontinenter, fra gamle kulturer som den egyptiske, romerske eller germanske, østlige kulturer som kinesisk konfutsianisme og japansk religion (shinto), til øyene i Stillehavet og ulike afrikanske kulturer. Men fedrekult var også utbredt innenfor den amerikanske urbefolkings ulike kulturer og moderne afroamerikanske kulturer (voodoo). Også katolisismens helgenkult kan sies å være en form for fedrekult. Det samme kan den moderne skikken med å legge blomster og tenne lys på de avdøde slektninger eller kjente personers graver på spesielle dager.

• kult − religion