Rubidium er et grunnstoff som er et sølvhvitt, mykt og svært uedelt metall som lett kan skjæres med kniv.
Metallet oksideres lett og reagerer så heftig med vann at hydrogengassen som dannes antennes. Det må derfor oppbevares i inert atmosfære, for eksempel argon, eller i ikke-oksiderende væsker, for eksempel petroleum.
Metallet har ingen betydelige anvendelser, men blir brukt i fotoelektriske celler og som gettermateriale.
Rubidium forekommer ikke som vesentlig bestanddel i noe mineral. Det opptrer i lave konsentrasjoner i mineraler av alkalimetallene, særlig i kaliummineraler.
Saltavleiringer i form av karnalitt, KCl·MgCl2·6H2O, inneholder 0,02–0,15 masseprosent rubidium. Mineralet lepidolitt (litiumglimmer) kan inneholde opp til 1–1,5 masseprosent rubidium. Andre rubidiumholdige mineraler er leucitt og pollucitt
Grunnstoffet ble oppdaget i 1861 av Robert Wilhelm Bunsen og Gustav Robert Kirchhoff ved spektroskopiske undersøkelser av mineralet lepidolitt. Grunnstoffet har flere sterke linjer i den røde delen av spekteret og fikk navn etter det latinske ordet rubidus, 'mørkerød'.
Rubidium fremstilles fra konsentrater som er biprodukter ved fremstilling av andre alkalimetaller. Dette gjøres ved fraksjonert krystallisasjon. Prosessen må gjentas mange ganger og er svært tids- og arbeidskrevende. Det er også utviklet ionebyttingsprosesser for å skille rubidium fra andre alkalimetaller.
Rubidiummetall kan fremstilles ved elektrolyse av smelter av for eksempel rubidiumklorid og rubidiumcyanid, ved termisk spalting av for eksempel rubidiumhydrid og ved reduksjon av rubidiumforbindelser ved hjelp av for eksempel kalsium.
Rubidium er det fjerde grunnstoffet i gruppe 1 (alkalimetallene) i periodesystemet. Rubidium ligner de andre alkalimetallene, spesielt kalium, og er enverdig (oksidasjonstall +I) i sine salter. Smeltepunktet og tettheten er lavere enn for kalium.
Rb+-ionet har samme elektronkonfigurasjon som krypton, da det ene 5s-elektronet er spaltet fra.
Rubidiumforbindelser er kjemiske forbindelser med rubidium og andre stoffer. De er enverdige og ligner mye på tilsvarende kalium- og natriumforbindelser. De fleste saltene er vannløselige. Sulfatet danner lett aluner, noe som brukes ved opparbeidelsen av rubidiumholdige mineraler. Oksidasjon av rubidium i luft gir ikke normaloksid, med kjemisk formel Rb2O, men hyperoksid, RbO2.
Rubidiumforbindelser brukes noe som tilsetningsstoff til glass for billedrør, i medisinen som middel mot epilepsi. Rubidiumsølvjodid, RbAg4I5, er en hurtig ioneleder med transport av Ag +-ioner. Slike superioniske ledere kan ha spesielle elektroniske anvendelser.
I jordskorpen forekommer en stabil isotop av rubidium, 85Rb (72,15 prosent), og en radioaktiv isotop, 87Rb (27,85 prosent).
87Rb er beta-emitter og henfaller (desintegrerer) med halveringstid på 6,3·1011 år til strontiumisotopen 87Sr. Halveringstiden er lengre enn Jordens alder (cirka 4,5·109 år), så rubidium har vært til stede siden Jorden ble dannet. Målinger av forholdet mellom 87Rb og 87Sr kan derfor brukes til geologisk aldersbestemmelse av rubidiumholdige bergarter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.