Med arabernes erobring av Spania på 700-tallet kom arabisk alkymi til Europa. På 1200-tallet var den arabiske alkymien vel kjent og etablert i Europa. Mange alkymistiske verker ble oversatt fra gresk og arabisk til latin. Ved siden av disse oversettelsene av typisk alkymistiske verker som var preget av mystisisme og allegoriske fremstillinger, ble mange skrifter med mer praktisk kjemisk innhold til i denne tiden. I disse finner man beskrevet metoder for fremstilling av etanol, aqua vitae, og av syrer som salpetersyre, svovelsyre og kongevann. Fremstilling av krutt ble også utviklet i denne tiden.
Bartholomaeus Anglicus (cirka 1230), Vincent av Beauvais (cirka 1190–cirka 1264) og Albertus Magnus (1193–1280) var nøkterne og rasjonelt tenkende menn som samlet og ordnet all kjemisk viten uten å fortape seg i mystiske spekulasjoner og allegoriske fremstillinger. Dette kunne likevel ikke hindre at slike forestillinger i høy grad kom til å prege alkymien både på 1300- og 1400-tallet, og ga bløffmakere og sjarlataner stort spillerom.
Selv om alkymien også ble møtt med adskillig skepsis og mistillit (blant annet utstedte pave Johannes 22 et dekret mot den, og Dante anbrakte alkymistene i det dypeste Inferno), synes dette å ha hatt liten innflytelse på alkymiens popularitet og utbredelse. Martin Luther var blant dem som lovpriste alkymien. Den spredte seg som en farsott over Europa og ble i minst tre hundre år en hovedbeskjeftigelse for alle som ønsket å utforske naturens hemmeligheter.
På 1500-tallet og enda mer på 1600-tallet trenger imidlertid nye ideer og nye resultater seg frem. Man begynte ved systematiske forsøk og målbevisst arbeid å samle nye kjemiske kunnskaper, og da først og fremst slike som kunne benyttes i medisinen og til andre praktiske formål som metallurgi, glassfremstilling og så videre. Alkymien blir etter hvert avløst av den såkalte iatrokjemien. Og på slutten av 1700-tallet og i begynnelsen av 1800-tallet ble læren om stoffene kalt kjemi og kunnskapen som ble erverververt ble publisert slik at fremgangsmåte og resultater kunne gjentas og kontrolleres av andre.
Ser man tilbake på hele det lange tidsrommet alkymien rådde grunnen, må det sies at det kjemiske utbyttet av alkymistenes arbeid var temmelig beskjedent. Det innskrenket seg hovedsakelig til oppdagelsen av noen få grunnstoffer, noen uorganiske syrer og salter og noen få organiske stoffer som etanol og eter.
Kommentarer (2)
skrev Dorothee Logen
skrev Bjørn Pedersen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.