Undervisningen ved katedralskolene var en videreføring av romernes og grekernes dannelsesprogram med de sju frie kunster (artes liberales). Norge ble de første katedralskolene i Trondheim, Bergen, Oslo og Hamar grunnlagt kort etter at Norge ble eget erkebispedømme og domkapitlene ble etablert i 1152. Sammen med biskopen hadde domkapittelet ansvar for tilsyn med katedralskolen i hvert stift, og skolen skulle primært utdanne prester for å dekke stiftets behov. I middelalderen var skolemesteren enelærer, den såkalte høreren kommer først etter reformasjonen i 1536/1537. Den latinske tittelen rector/rektor er trolig tillagt skolemesteren på slutten av middelalderen.
Lærebøkene i katedralskolen var opprinnelig ulike tavler der man enten fant nedtegnelse av ulike bokstaver og sammensetning av vokaler, Fader Vår (Pater Noster) eller bordbønn og trosbekjennelse. Etter boktrykkerkunstens innføring satte man sammen innholdet på tavlene til en liten bok som ble kalt Tabella Elementaria. Navnet ABC ble gitt i det 15. århundre.
Christian 2. gjorde forsøk på å reformere katedralskolen i Danmark-Norge. Han ønsket at prestene på landet skulle besørge skolens undervisning, samtidig som at klassiske tekster, for eksempel av Vergil og Cicero, skulle være en del av skolens læreplan. Han så også for seg at elevene først kunne flyttes opp til høyere klasser etter en prøve. Ingen kunne bli skolemester uten å ha hatt innledende prøver på universitetet. Christian 2.s reformplaner ble imidlertid aldri satt ut i live, mye på grunn av de mange krigene i hans samtid (som for eksempel Blodbadet i Stockholm).
Etter reformasjonen mistet katedralskolene etter hvert sitt geistlige preg. Imidlertid fortsatte elevene med å ha oppdrag og tjenester tilknyttet kirken. En av disse oppgavene var den såkalte sangoppvartningen, der skolens elever, under ledelse av en kantor, skulle utføre sangen ved kirkens ulike ritualer (dåp, ekteskapsinngåelse, begravelser). For dette fikk man betalt, og betalingen varierte alt etter status til den som ble begravet. Pengene som ble tjent ble deretter fordelt mellom elevene og skolens personale: rektor fikk halvparten, konrektor en åttendedel, hørerne to åttendedeler og skoleguttene en åttendedel. Denne praksis bestod ved de norske katedralskolene fram til overgangen mellom 1700- og 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.