Rumensk er et språk som hører til den romanske språkgruppen i den indoeuropeiske språkfamilien. Rumensk har fire hoveddialekter:
Rumensk skrives med det latinske alfabetet.
Rumensk tales av anslagsvis 26 millioner mennesker i hele verden: 20,5 millioner i Romania og 2,2 millioner i Moldova, i begge land som offisielt språk (i Moldova brukes også betegnelsen moldovsk). Man regner videre med at det finnes rundt 500 000 rumensktalende i Ukraina, 180 000 i Russland, 33 000 i Kasakhstan, 200 000–300 000 i det tidligere Jugoslavia, 100 000 i Ungarn, 100 000 i USA og 250 000 i Israel.
Arumensk blir talt av anslagsvis 50 000 i Hellas og av noen titusener i Albania, dessuten spredt i Bulgaria og det tidligere Jugoslavia. Meglenorumensk brukes av rundt 12 000 i det nordvestlige Hellas og i Nord-Makedonia. Arumenere og meglenorumenere kalles ofte vlacher. Istrorumensk snakkes nå bare av et fåtall personer (500–1500) i enkelte landsbyer på halvøya Istria, som hører til Kroatia (størstedelen) og Slovenia.
I motsetning til de andre romanske språkene, men i likhet med slaviske språk, har rumensk den lukkede, urundede i-/y-lyden, og den halvlukkede, urundede midtvokalen [ə], som i rumensk forekommer både i betont og ubetont stilling. Den latinske diftongen au er bevart, latinens qu, gu er blitt til henholdsvis p og b, mens l er gått over til r. Skriftbildet ligger nokså nær opp til uttalen. Særegne bokstaver for rumensk er ţ [ts], ş [ʃ], â og î, og ă [ə]. I motsetning til de andre romanske språkene har rumensk bevart betydelige rester av den latinske kasusbøyningen. Språket har etterhengt bestemt artikkel.
Alle de fire dialektene av rumensk går tilbake til latin, innført av romerske kolonister i koloniene Dacia, Moesia og Illyricum. Slavernes invasjon på Balkan på 500- og 600-tallet gav støtet til oppsplittingen, som er blitt videre forsterket gjennom påvirkning fra de forskjellige nabospråkene. Den eldste teksten på rumensk skriver seg fra 1521. Det litterære språket var frem til 1600-tallet kirkeslavisk, og rumensk ble skrevet med kyrillisk alfabet. I 1860-årene ble det latinske alfabet tatt i bruk. På 1800-tallet fant det sted en romanisering ved at store deler av det slaviske ordforrådet ble erstattet med franske og italienske ord. Enkelte mindre rettskrivningsreformer ble gjennomført i 1953; etter kommunismens fall har man delvis vendt tilbake til gammel rettskrivning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.